– Det har vært doping siden det første Tour de France. Jeg tror ikke de rytterne som kjører nå har mindre lyst til å vinne enn for ti eller 20 år siden. Så lenge det er muligheter, vil det være noen som vil benytte seg av det, sier Rasmussen.
NRK møter den tidligere danske syklisten under i Frankrike. Rasmussen vant klatretrøya i Tour de France to ganger, men ble kastet ut av touren i 2007 etter brudd på meldeplikten til dopingkontrollørene.
I 2013 innrømmet Rasmussen dopingmisbruk mellom 1998 og 2010. Dansken benyttet seg av blant annet EPO, kortison og veksthormoner.
En haug med dopingsaker har lagt en mørk skygge over Tour de France-historien. På 90- og tidlig på 2000-tallet florerte det med dopingsaker.
- Les også: – Vi stoler ikke på syklister i gult
Forrige dopingsak i 2015
Det hele toppet seg i 2013 da Lance Armstrong innrømmet dopingbruk ved alle sine syv Tour de France-triumfer.
Armstrong er nå utestengt fra sykkelsporten på livstid.
I GUL TRØYE: Michael Rasmussen ledet lenge Tour de France i 2007, men ble kastet ut av rittet på grunn av brudd på meldeplikten.
Foto: Christophe Ena / APDen siste dopingsaken i Tour de France var i 2015. Da testet Alexander Kristoffs daværende lagkamerat, Luca Paolini, positivt for kokain.
Rasmussen mener det fortsatt er flere muligheter å jukse på, uten å bli tatt.
– Det er mange muligheter hvor man kan benytte dopingpreparater, som ikke avsløres, sier han.
– Alltid noen som vil forsøke å jukse
Alexander Kristoff sier at han tror sykkelsporten er mye renere nå enn tidligere.
– Men det finnes alltid noen som prøver å lure seg unna, det er det ikke tvil om. Det blir jo på en måte en type økonomisk kriminalitet. Det skjer jo på alle nivåer i samfunnet, så det skjer sikkert her også. Jeg tror det er mye mindre utbredt nå enn det var for noen år siden. sier Kristoff.
Heller ikke Amund Grøndahl Jansen tror sykkelsporten er fri for doping.
TROR IKKE SYKKELSPORTEN ER REN: Amund Grøndahl Jansen.
Foto: Lars Thomas Nordby / NRK– Jeg tror ikke nødvendigvis det er 100 prosent rent. Som i resten av samfunnet, er det alltid noen som vil forsøke å jukse. Men i utgangspunktet tror jeg det er utrolig mye renere enn for ti år siden. Jeg har i hvert fall god samvittighet. Jeg tror ikke det er noen lag som kan organisere det sånn som det var i gamle dager, sier Grøndahl Jansen til NRK.
– Hvorfor ikke?
Fordi apparatene er så store, og konsekvensene er så store. Det er større åpenhet. Jeg tror de store sakene, som Festina i 1998, det kommer man ikke til å se igjen.
