Er det Nord-Norges jernbanetur nå? Her er argumentene for og imot.

På Tromsø-stasjon ventes 300 passasjerer i døgnet. På den minste fem. Bør man da bygge en jernbane til 130 milliarder kroner nord for Bodø?

Det tar tid å bygge jernbane. I 1992 forelå NSB-rapporter for både for Nord-Norgebane og dobbeltsporet InterCity på Østlandet. Fortsatt i 2019 stopper moderne InterCity-spor i Drammen, før Eidsvoll og før Moss. Nord-Norge-banen er hverken bygget eller planlagt.

«For fesken, for folket og for framtida – bygg jernbane i nord. Si et rungende ja!»

Det skrev Gunnar Wilhelmsen (Ap), ordførerkandidat i Tromsø, i et avisinnlegg i sommer. Det satte fyr på debatten om Nord-Norgebanen, en grønn ambisjon om å bygge jernbanenettverk nord for Bodø.

Banen mellom Fauske og Tromsø er diskutert mange ganger siden 1902, da Ofotbanen fra Narvik til Kiruna åpnet, og i 1962, da Nordlandsbanen ble fullført til Bodø.

Les også

Vil frata staten ansvaret for lokaltogene og gi det til Ruter

Sommeren 2019 foreligger en ny utredning, som er sendt på høring.

Mens samferdselsminister Jon Georg Dale (Frp) overfor Aftenposten hevder at politikerne i nord ikke er spesielt ivrige, forteller nordnorske avisinnlegg og NRKs folkemøte om banen i Tromsø mandag 19. august om en annen virkelighet.

Mange i nord mener at det nå er deres tur.

– For fesken, for folket og for framtida – bygg jernbane i nord. Si et rungende ja! Hilsen Gunnar Wilhelmsen, Arbeiderpartiets ordførerkandidat i Tromsø.

Men hva er argumentene for og mot?

Aftenposten har gått gjennom avisdebatter siden 1902 og spesielt sett på utredningene fra 1981, 1992, 2011 og 2019. Her er Norsk offentlig utredning fra 1981, om Nord-Norge-banen.

Passasjerer

Mot: I 2019-utredningen beregner Asplan Viak at 1100 passasjerer om dagen vil gå av og på de 11 stasjonene på Nord-Norgebanen. Antallet øker til 1289 med tverrforbindelse Evenes–Harstad. Dette tilsvarer to fulle lokaltog i rushtiden inn mot Oslo.

For: Mange i nord ønsker samme mulighet som i sør til å reise mer miljøvennlig og sikrere enn med bil på vanskelige vinterveier. Via Narvik kan de reise gjennom Sverige til Stockholm. Klimamotstand mot å bruke fly, og de yngre generasjoners holdning til miljø, vil på sikt kunne rekruttere flere passasjerer.

Det er beregnet at det daglig vil gå av og på 1290 passasjerer på en jernbane mellom Fauske og Tromsø. Det tilsvarer to lokaltog i rushtiden inn mot Oslo.

Teknologi

Mot: I 1992 het det at «Nord-Norgebanen vil ligge i grenseland for kjent teknologi». Skisser viser at halvparten av strekningen, altså nesten 200 kilometer, bør gå i tunnel. Spesielt kryssing av Tysfjorden er problematisk.

For: Det bygges jernbane i komplisert terreng mange andre steder. Ofotbanen ble bygget over fjellet til Sverige rundt år 1900, Bergensbanen i 1909. Det bygges jernbane i Alpene. Russland har bygget jernbane til Murmansk og Nikel og bygger nå en helt ny bane, som går gjennom Sibir.

Nordlandsbanen til Bodø sto klar i juni 1962. Men debatten om jernbane helt til Tromsø har gått siden år 1900.

Gods – spesielt sjømat

Mot: Statsminister Erna Solberg (H) har i sommer sagt at Nord-Norgebanen kan være utdatert når den eventuelt står klar. Hun har vist til selvkjørende vogntog, som kan kjøre i kolonner på vei. I dag bruker dessuten norske godstog fra Oslo til Narvik en eksisterende linje gjennom Sverige.

For: Markedsgrunnlaget har endret seg kraftig siden tidligere utredninger. Spesielt volumet for frakt av sjømat er enormt og kan bli flerdoblet i årene som kommer. Stortinget vil flytte halvparten av godstransport fra vei til sjø og bane. Ifølge 2011-utredningen kan banen flytte 100.000 containere i året. Og, NB!, teknologien Solberg viser til er fortsatt langt unna. Det vil gå tiår før det kjører selvkjørende vogntog i kolonner på norske vinterveier.

– Våre isfrie havner kan bli transitthavner for handel til Asia. Jernbane i nord kan få sin mulighet for gods og folk og åpne for et finsk initiativ fra Rovaniemi til Kirkenes, påpekte Ap-leder Jonas Gahr Støre i sommer.

Rein og følsomme områder

Mot: Reindriftsnæringen vil bli kraftig påvirket av bygging og drift. Banen vil bli en barriere gjennom en betydelig del av landsdelen. Den vil gjøre store inngrep i naturen og komme i konflikt med landskap, naturressurser, fauna, flora og annen primærnæring.

For: Slike utfordringer løses andre steder i Norge, som i det følsomme Åkersvika-området sør for Hamar. Egne konstruksjoner for kryssing for vilt over traseene har vist seg effektive.

Reisetider

Mot: På 1960-tallet slo planen for et kortbanenett med flyplasser ut andre store samferdselsprosjekter. I dag dekker fly mye av dagens langdistanse-reisebehov i nord og går vesentlig raskere enn tog.

For: Bil tar i dag 8 timer og 30 minutter fra Bodø til Tromsø. Buss tar 12 timer, og fly tar halvannen time. Toget skal ta 3 timer og 30 minutter. Da kan det ifølge 2019-rapporten konkurrere med fly.

Nord-Norge-banen fra Bodø til Tromsø (bildet) er spesielt vurdert i 1971, 1981, i 1992, i 2011 og nå i 2019. Hittil er alle forslag lagt på is.

Vil tog bidra til det grønne skiftet?

Mot: I tillegg til store inngrep i natur går det mange år fra tog er satt i drift til jernbane kommer på plussiden i miljøregnskapet.

For: Jernbane bygges i hundreårsperspektiv. Tog er klimavennlig. Fjernes titusenvis av tungbiler fra veiene, kuttes klimautslipp vesentlig. I dag opplever jernbane vind i seilene takket være en grønn vind over Europa. Mange turister vil reise miljøvennlig, og Nord-Norgebanen kan bli en turistvinner, som Bergensbanen er i dag.

Finansiering og planlegging

Mot: Det finnes ikke spor av Nord-Norgebanen i norske transportplaner. Oppgradering av Ofotbanen er av transportetatene pekt ut som mer aktuelt, takket være lønnsom malmtransport fra Kiruna. Penger til planlegging av Nord-Norgebanen vil tidligst komme mot slutten av neste Nasjonal transportplan (2022–2033). Planlegging av jernbane (som vei) tar ti år før selve byggingen kan gjøres.

For: Politikere fra flere partier har foreslått å finansiere Nord-Norgebanen direkte med oljepenger. Og mulige traseer Fauske–Tromsø er vurdert i over 100 år.

Pris

Mot: Fauske–Tromsø ble i 1971 beregnet til mellom 600 millioner og én milliard kroner. 2019-utredningen opererer med 113 milliarder, pluss 20 for linjen til Harstad. Det beregnes et netto tap for samfunnet på mellom 46 og 109 milliarder kroner. Baner i nord vil også være dyre i drift.

For: Andre utredninger har vært mer positive. NSBs gjennomgang fra 1992 opererte med kost/nytte-effekt på samme nivå som for baner på Østlandet. Russland ser gevinster ved å bygge jernbane i svært spredtbebygde strøk gjennom Sibir.

Under Arendalsuka gikk tre debatter om jernbane. Arne Fosen i Vy Tog, Thomas Silbersky i SJ, Gorm Frimannslund i Bane Nor, jernbanedirektør Kristi Slotsvik, Cathrine Elgin i Go-Ahead, Johnny Welle i Entur og Øystein Risan i Norske tog AS var alle involvert. Det var ikke Nord-Norgebanen som tema.

Politikerne

Mot: Tross uttalt velvilje fra ulike politikere i 1953, i 1972, i 1982, i 1994 og i 2011 er forslagene lagt i skuffen. Også i 2019 ser det mørkt ut. En utbygging i nord kan bli et valg mellom Nord-Norge-banen og oppgradering av Ofotbanen. Under Arendalsuka gikk det flere debatter om jernbane, men til tross for den ferske utredningen var det ingen som tok opp Nord-Norgebanen.

For: Flere Arbeiderparti-regjeringer har lagt planer om Nord-Norgebanen i skuffen. Men Gro Harlem Brundtland var i sin tid for banen, og nå uttaler partileder Jonas Gahr Støre seg stadig mer positivt om baner i Nord-Norge. Nødvendighet av et grønt skifte kan tvinge frem en ny transporttankegang. Lokalt i Tromsø støtter både Ap og Frp bygging av Nord-Norgebanen.