Vestland har livets rett
Sogn og Fjordane Senterpartis forslag om å oppløse nyfylket må avvises.
Denne artikkelen er over fire år gammelLederForslaget fra leder Sigurd Reksnes i Sogn og Fjordane Senterparti om å oppløse Vestland fylke er i overkant umusikalsk.
Hans egen partifelle og samfylking Jenny Følling var en av arkitektene bak sammenslåingen, og en annen partifelle, Jon Askeland, skal bli fylkesordfører. I tillegg stemte partiet hans for fusjonen, og for den politiske plattformen med samarbeidspartiene KrF, MDG, Sv og Ap.
Mye tyder på at Reksnes kan ha tatt for mye Senterparti-tran.
Reksnes begrunner forslaget med å vise til bråket i andre deler av fylkes-Norge. I gigantfylket Viken er samarbeidspartiene Ap, Sp, SV og MDG allerede enige om å oppløse det.
Det er forståelig. Viken, som består av Østfold, Akershus og Buskerud har vært et politisk misfoster fra start, med cirka 1,2 millioner innbyggere og store geografiske avstander.
Sammenslåingen av Finnmark og Troms var så problematisk at de to fylkene ble tvangssammenslått av stortingsflertallet.
Skuffet over Senterpartiets skilsmisseforslag: – Uaktuelt
Å bruke disse tilfellene som argument for å stanse hele regionreformen, slik Reksnes antyder, har likevel lite for seg.
Vestland kan ikke sammenliknes med Viken eller Finnmark. Her er avstandene mindre og den politiske samarbeidsviljen større. Så langt er det bare Sp og SV i Sogn og Fjordane som ønsker å skille seg fra gamle Hordaland fylke.
Senterpartiets fylkesordfører Jon Askeland slår heldigvis fast at partiet hans står fast ved Vestland-plattformen. Også Arbeiderpartiet avviser at oppsplitting kan bli aktuelt. Det er betryggende.
Likevel er det på tide at regjeringen blir mindre gjerrig på gulrøttene i regionreformen.
Dersom den blir håndtert med politisk kløkt, kan reformen bli en god anledning til å spre makt og ressurser fra staten i hovedstaden til andre deler av landet.
For Vestland sin del bør det bety større oppgaver innen samferdsels-, areal-, nærings- og integreringspolitikk, for eksempel.
Flere kommuner sier nei til vindkraft
Fordelingen av oppgaver er fremdeles ikke helt fastslått, og om fylkene får nok ressurser til å håndtere dem godt nok, er uvisst.
Når reformen har kommet så langt, trenger den heller mer fart enn flere forsinkelser. Hva politikerne i Viken måtte finne på, må ikke ramme landet for øvrig.
Her sitter det mange nyvalgte og utålmodige fylkespolitikere og venter på avklaring. Det bør de få.
