Vi har for mye å gjøre. Ahus er overfylt. Nå må helseministeren og Stortinget ta ansvar. | Ståle Clementsen
Sykehuset ble bygget for å betjene 340.000 innbyggere. I dag sogner mer enn 530.000 til Akershus universitetssykehus.
Akershus universitetssykehus (Ahus) er et stort og komplett akuttsykehus som leverer gode tjenester til innbyggerne i vårt opptaksområde. Men vi har for mye å gjøre.
Sykehuset ble bygget for å betjene 340.000 innbyggere. I dag sogner mer enn 530.000 til sykehuset på Lørenskog.
Vårt sykehus har 1,3 senger pr. 1000 innbyggere, mens landsgjennomsnittet for norske sykehus er to senger. Andre sykehus har altså 50 prosent flere senger til de pasientene som trenger innleggelse.
Dette merkes godt i det daglige. Vi jobber så effektivt og godt som vi bare kan, og vi skriver ut pasientene så fort det lar seg gjøre. Vi sender mange pasienter til behandling på andre sykehus.
Likevel sliter vi med overfylte avdelinger, korridorpasienter og at pasienter ikke får helsehjelp i tide – såkalte fristbrudd. Og dette blir nå raskt verre.
Form for kriseløsning
Plassmangelen på Ahus oppsto raskt.
De første pasientene havnet på korridoren allerede få uker etter åpningen i 2008, og vi har ikke klart å snu det siden.
Situasjonen ble betydelig forverret da Aker sykehus ble lagt ned og en stor del av oppgavene ble overført til Ahus. Dette skapte i en lang periode ganske kaotiske forhold på sykehuset vårt.
En del har gått seg til underveis, takket være ti år med kontinuerlig effektivisering, ombygging og endring av arbeidsmetoder. Men vi fikk også hjelp da det ble inngått en avtale med Diakonhjemmet i Oslo i 2013, hvor de tar inntil ti av våre pasienter til innleggelse i døgnet – aktivitet tilsvarende en stor bydel i Oslo.
Få involverte synes å ha tillit til at Helse Sør-Øst vet hva de gjør med sin store sykehusplan. Med god grunn. | Andreas Slettholm
Denne løsningen er en form for kriseløsning. For både pasienter, kommune og fastleger er det best om de har et fast sykehus å forholde seg til. Ambulanser blir dirigert hit eller dit, og pasienter vet ikke hvor de havner hvis de blir syke. Ikke har vi felles journal-, røntgen- og laboratoriesystem heller.
Vi risikerer at viktig informasjon kan gå tapt.
Stadig mer å gjøre
Helse Sør-Øst har lenge diskutert hvordan kapasitetsproblemene i sykehuset vårt kan håndteres.
Rundt årsskiftet 2015–2016 ble det fastslått at Oslo-bydelene Stovner, Alna og Grorud skulle tilbakeføres til Oslo. Det ble da skissert at dette kunne skje om få år, og vi forventet nok at vi ville få avlastning tidlig på 20-tallet.
Som kjent har det lenge pågått en diskusjon om sykehusorganiseringen i Oslo.
Ullevål sykehus er vedtatt nedlagt
Forslaget som nå ligger på bordet, med bygging av Aker og Gaustad, innebærer at et nytt Aker kan stå ferdig i 2031, og at det da kan overta ansvaret for Alna bydel innen somatikk.
Grunnen til at det ikke blir mer plass på Aker, er at Helse Sør-Øst vil bruke det meste av plassen på sykehuset til å innplassere bydeler som i dag sogner til Ullevål sykehus. Som kjent tenker regionen at dette sykehuset skal legges ned.
At Aker kan overta Alna i 2031, er for sent og for lite.
Grunnet flere eldre og en økende befolkning blir det stadig mer å gjøre på sykehuset vårt. Vi forventer at oppgavene vil øke med mellom femti og seksti prosent frem til 2035. At Alna kan få plass på Aker i 2031 betyr heller lite i det store bildet, siden det da er planlagt at avtalen vi har med Diakonhjemmet, skal avsluttes samtidig.
Vi trenger en løsning lenge før det nye sykehuset på Aker kan stå klart, og avlastningen må være større enn det som nå er planlagt.
Må ta ansvaret
Innbyggerne i Groruddalen og resten av vårt opptaksområde har helt siden nedleggelsen av Aker i 2011 fått et for dårlig sykehustilbud. Det er disse pasientene som må bære omkostningene for at sykehuset vårt er overfylt, i tillegg til vi som jobber ved sykehuset.
Vi er utslitte av den daglige og evig vedvarende kampen for å finne plass og sikre god nok behandling for pasientene våre.
Vi er utslitte av den evigvarende endringsprosessen man står i når det egentlig ikke er mulig å løse oppgaven, men man aldri kan gi opp å prøve.
Problemene våre har vært velkjent nå i mange år. Da er det ganske uforståelig at Helse Sør-Øst klarer å legge frem en investeringsplan til mer enn 35 milliarder kroner som ikke løser dette mest grunnleggende behovet og svikter innbyggerne i vårt område.
Det endelige ansvaret ligger hos helseministeren og Stortinget. På vegne av våre 530 000 innbyggere og nesten 8000 ansatte ber vi om at dere nå tar dette ansvaret.
