Anna (12) krever én endring i norsk fotball. Nå har hun fått svar fra fotballforbundet.
Anna Mosby Fuglestad (12) fra Lillesand drømmer om å leve av fotballen. Men da må det skje ting i kvinnefotballen, mener hun.
Denne artikkelen er over fire år gammelAnna Mosby Fuglestad er keeper for Lillesands 2007-jenter. Hun spiller også for et guttelag.
Ungjenta er så fotballfrelst at hun fikk overtalt mor og far til å ombestemme seg om navnet til lillebroren hennes. Han skulle hete Lionel, etter helten Lionel Messi.
– Jeg har helt siden han ble født kalt ham Lionel. Nå er han tre måneder. Jeg har også sagt til alle vennene mine at han het det. Nå heter han det, smiler hun.
Ble provosert
Fuglestad drømmer om å bli fotballproff. Men flere episoder den siste tiden har fått henne til å tenke. Særlig ble hun opprørt da hun hørte at toppserielaget Fart måtte skifte i badstua da de møtte Kolbotn for noen uker siden fordi et gutter 15-lag hadde garderoben.
– Jeg ble veldig provosert over det. Det hadde aldri skjedd med eliteseriespillere. Til og med ikke i 4. divisjon, sier Anna Mosby Fuglestad.
Toppserieklubber ble kastet ut av garderoben og måtte skifte på gangen: – Noen må se seg selv i speilet
12-åringen har hatt flere diskusjoner med foreldrene om det er reelt at hun kan leve av å spille fotball i Norge.
– Sånn som lønna er i dag, så går ikke det. Jeg synes det er urettferdig at kvinner skal tjene mindre enn menn. Jeg mister litt motivasjon når jeg bruker så mye tid på dette, også er det kanskje ikke reelt at jeg kan gjøre det, sier keeperen.
– Urettferdig
Dette fikk henne til å sende en mail til elitedirektør i Norges Fotballforbund, og tidligere landslagsspiller, Lise Klaveness.
«Grunnen til at jeg kontakter deg er fordi jeg synes det er urettferdig med de store lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Altfor store. Jeg og pappa har diskutert mye om forskjellene og jeg har lyst til å gjøre noe med det. Forandre på det. Gjøre opp. For hvorfor skal det være sånn at Ødegaard tjener over 21 millioner mens Hegerberg tjener 3,9 millioner? Det er ekstremt forskjell!» skriver hun blant annet i mailen.
Det var Lillesands-Posten som omtalte mailen og saken først.
Slår tilbake mot kritikken etter «kaoskamp»: – Vi kjenner oss ikke igjen
Klaveness svarte på mailen etter at vi tok kontakt. Hun kjenner seg igjen i Anna Mosby Fuglestads samfunnsengasjement.
– Vi får slike mailer fra tid til annen fra unge mennesker, men denne var særlig velskrevet. Jeg blir bare glad. Jeg skrev selv kronikker fra jeg var 13 år, sier Klaveness.
I svaret hennes skriver hun blant annet «Lønnsforskjellene på toppnivå skyldes markedskrefter. NFF kan ikke ta over driften i klubbene, men skal og bør jobbe for at jenter og kvinner i fotballen har gode kår. Jeg leder eliteavdelingen i NFF, dvs. toppfotballsatsingen både på herre- og kvinnesiden. Norge er eneste landet i verden som har en kvinnelig toppfotballsjef og NFF bevilger mer penger til toppklubbene på kvinnesiden enn noe annet forbund i Europa. Så – til tross for at forskjellene er for store også i Norge – er vi et foregangsland.»
Skal forske på kvinnefotball i Norge for 42 millioner kroner. Satsingen beskrives som en revolusjon.
Om Fuglestads mulighet til å leve av fotballen skriver Klaveness: «Uavhengig av politikk og rammebetingelser kan jeg love deg at mulighetene til å få et fantastisk liv i toppfotballen for deg som jente er fullt til stede.»
Vil fortsette å engasjere seg
Klaveness håper at Fulgestad beholder sitt engasjement og ikke gir opp drømmen.
– Jeg håper hun fortsatt vil satse for fullt og vil fortsette å engasjere seg, sier Klaveness.
VM ble hyllet som et gjennombrudd for kvinnefotball. Men dette er fortsatt virkeligheten i Norge.
– Først og fremst er det veldig fint og motiverende å få et så utfyllende svar. Å bli tatt på alvor kjennes bra. Jeg blir glad for å høre at det jobbes for like muligheter og lik respekt for alle spillere uavhengig av kjønn, sier Fuglestad etter å ha fått svar fra Klaveness.
Hun mener fortsatt fotballen har en vei å gå.
– Kulturen sier fortsatt at det «ikke er så nøye» når det gjelder damene. Dette er en kultur som må endres helt fra barnefotballen. Jeg savner konkrete tiltak for å øke attraktiviteten til jente- og damefotball. Dette er et ansvar som først og fremst ligger hos NFF, og jeg kunne nok ønsket meg noen klarere tanker om hvordan dette arbeidet kan intensiveres. Jeg tror fremdeles på at det hjelper å rope høyt for å bli hørt, og det har jeg tenkt å fortsette med, sier 12-åringen.
