EØS-reglene håndheves ikke til fordel for barselkvinner i Norge | Gro Nylander
Pappaperm og omsorgsdeling er riktig og viktig, men biologien tilsier at mor har en spesiell rolle helt i starten av barnets liv.
Dette er et debattinnlegg. Eventuelle meninger i teksten står for skribentens regning. Hvis du ønsker å delta i debatten, kan du lese hvordan her.
Som ventet forsvarer byråkrater og politikere regler de selv står bak. De fremhever det vi alle er enige om, at Norge har en raus permisjon. Selvsagt er EØS, ved ESA, enig i det. Antagelig uten å vite at Nav-reglene ikke spesifiserer:
- Når mor kan ta ut hoveddelen av sin permisjon
- Hvem som bestemmer fordelingen av felleskvoten, dersom foreldrene ikke blir enige?
Her er noen punkter til ettertanke:
- EØS-direktivet tilkjenner kvinnen en egen separat barselpermisjon i 12 uker etter fødselen, bekreftet av EU-domstolen. Den delbare foreldrepermisjonen følger etterpå.
- Nav-reglene, derimot, gir mor rett til kun seks uker rett etter fødselen. Disse ukene trekkes fra hennes totale kvote, og hun må forhandle om når resten kan tas ut. Også norske kvinner har behov for lengre sammenhengende permisjon etter å ha født, både for selv å komme seg og til beste for spedbarna.
- Nav pålegger foreldrene å «bli enige» om når hver av dem skal ut i perm. Heldigvis får mødre flest ta ut sin del av permisjonen de første månedene, men de risikerer ifølge reglene å måtte ut i jobb etter seks uker.
- Fellesperioden skal «fritt fordeles». Norske fedre flest tar bare ut fedrekvoten. De innser at hun som har født og ammer barnet deres kan trenge fellesperioden. Men blir de ikke enige, har kvinnen ingen rett til mer permisjon enn far, og risikerer mindre.
- Ingen andre ytelser fra Nav er gjenstand for forhandlinger mellom «konkurrerende» mottagere. Det er stor forskjell på å ha en rettighet og det å skulle være avhengig av å «få» den.
Les også
Kronikk av Gro Nylander: Del permisjonen til barnets beste!
- Maktfordelingen er ikke lik i alle par. Graviditet og barseltid kan være en påkjenning, tydeliggjort f.eks. ved at det er en risikoperiode for partnervold.
- Rundt 80 høringssvar – bl.a. fra Jordmorforbundet, Landsgruppen av helsesøstre, Norsk gynekologforening og flere juridiske fakultet – som har anbefalt økt hensyn til mors biologiske funksjon og barnets behov, er alle ignorert.
Konklusjon:
Norge må følge EØS-regulativ 92/85 og gi norske mødre 12 ukers egen barselpermisjon. De må også få rett til første periode av den delbare foreldrekvoten.
Pappaperm og omsorgsdeling er riktig og viktig, men biologien tilsier at mor har en spesiell rolle helt i starten av barnets liv.
Følg og delta i debattene hos Aftenposten meninger på Facebook og Twitter
