Stemmerett for 16-åringer øker valgdeltagelsen senere i livet
I Europa er det bare Østerrike og Malta som har senket stemmerettsalderen til 16 år ved alle valg. Hva vil skje dersom vi gjør det samme her i Norden?
Viten er Aftenpostens satsing på forskning og vitenskap, der forskere og fagfolk fra hele landet bidrar med artikler.
Klimaaktivisten Greta Thunberg fylte nylig 17 år. Siden 16-årsdagen har hun blant annet talt for FNs klimatoppmøte, vunnet Fritt Ords pris, blitt kåret til årets person av Time og inspirert titusenvis av ungdommer ut i gatene for å demonstrere for klimaet. Men det er én ting hun ikke kan gjøre for å påvirke det politiske systemet: Fortsatt er hun for ung til å stemme.
I Europa er det bare Østerrike og Malta som har senket stemmerettsalderen til 16 år ved alle valg. Hva vil skje dersom vi gjør det samme her i Norden?
Erfaringer fra mange land
I den nye boken Lowering the Voting Age to 16: Learning from Real Experiences Worldwide, som jeg er medredaktør for, har vi samlet erfaringer og perspektiver fra en rekke land som har innført, eller gjennomført forsøk med, stemmerett for 16-åringer.
Disse studiene gjør at vi nå i langt større grad kan trekke sikre konklusjoner om konsekvensene av en senkning av stemmerettsalderen, i stedet for å diskutere antagelser om hva som kanskje vil skje. Forskjellene mellom landene som har senket stemmerettsalderen, er større enn likhetene. Men vi finner også noen resultater som har gyldighet på tvers av land.
Et spørsmål som frem til nå i stor grad har vært basert på antagelser, er om det å la 16-åringer stemme vil øke valgdeltagelsen deres senere i livet.
Forskeren Mark Franklin påpekte i en bok fra 2004 at de fleste vestlige demokratiske land opplevde en generell nedgang i valgdeltagelsen etter at stemmerettsalderen ble senket fra 20 eller 21 år til 18 år på 1960- og 1970-tallet. Han hevdet at stemmerett for 16-åringer ville øke valgdeltagelsen, siden de fleste da ville få stemmerett i en stabil livsfase hvor de får opplæring i demokratiet fra foreldre, lærere og andre i omgivelsene.
Valganalyse: Den sinte, gamle mannen er en myte
Høyere valgdeltagelse
Denne antagelsen om økt valgdeltagelse får Franklin bekreftet i et kapittel i vår nye bok, hvor han studerer utviklingen i fem land som har senket stemmerettsalderen: Argentina, Brasil, Ecuador, Nicaragua og Østerrike. Sammenlignet med dem som fikk stemmerett det året de fylte 18 år, er valgdeltagelsen 5–6 prosentpoeng høyere ved senere valg blant dem som fikk stemme som 16-åringer.
Det vil si at hvis valgdeltagelsen er på for eksempel 60 prosent blant dem som fikk stemmerett i en alder av 18 år, er den 65–66 prosent blant dem som fikk stemme som 16- eller 17-åringer.
Et annet interessant spørsmål er om ungdommer som stemmer, er mer ubesluttsomme og vinglete enn andre velgere. Kan velgerbevegelsene og fragmenteringen i politikken øke når 16-åringer får stemme? Også her ser svaret ut til å være ja. I de landene som har senket stemmerettsalderen, ser vi en ikke ubetydelig økning i velgerbevegelsene.
Forsøk i 20 kommuner
Hva så med Norge? Hva vet vi om hvilke effekter en senkning av stemmerettsalderen vil kunne ha her til lands? Ved Institutt for samfunnsforskning har vi forsket på forsøkene med stemmerett for 16-åringer ved lokalvalgene i 2011 og 2015. Forsøkene ble gjennomført i 20 utvalgte kommuner som hadde ulik størrelse, geografisk beliggenhet og politisk profil, for å gjøre resultatene mest mulig representative.
Et av hovedfunnene våre var at unge velgere i større grad stemmer på unge politikere. Forsøkene med stemmerett for 16-åringer førte derfor til at antallet unge politikere i kommunestyrene økte. Vi fant imidlertid ikke grunnlag for å si at senket stemmerettsalder hadde noen effekt på de unges politiske interesse og kompetanse, som vi kartla gjennom en omfattende spørreundersøkelse.
Hvem vil tjene på det?
Et siste, og politisk sentralt, spørsmål er hvilke partier som vil tjene mest i oppslutning på at 16-åringer får lov til å innta valglokalene. Her kan resultatene fra skolevalgene gi oss en god indikasjon, siden dette i stor grad er den samme velgergruppen som vil få stemmerett ved en senkning av stemmerettsalderen.
Om 16-åringer fikk stemme nå, ville resultatet sannsynligvis bli en gevinst for de rødgrønne partiene, siden det har vært en rødgrønn bølge ved de siste skolevalgene. Tidligere ville imidlertid andre partier kunne tjent på en senkning av stemmerettsalderen.
Blant annet hadde Fremskrittspartiet stor oppslutning ved flere skolevalg på 1980- og 1990-tallet. Ved skolevalget i 1989, for eksempel, fikk Frp en oppslutning på 22 prosent og ble det største partiet, mens det fikk 13 prosent av stemmene i stortingsvalget og var tredje største parti. Derfor bør ingen partier anta for skråsikkert at en senkning av stemmerettsalderen vil gi dem en politisk gevinst på lang sikt.
