Det bor ingen mennesker i Akershus fylke. Men Akershus eksisterer fortsatt.

Ifølge regjeringen bor det «ingen mennesker i Akershus fylke» nå. Likevel har Helse Sør-Øst ansvar for «befolkningen» i bl.a. Akershus. Henger det på greip?

Man kan fortsatt bo i Sandvika. Men ingen av dem som bor i Sandvika i Bærum kommune, bor i Akershus fylke. De bor i Viken og kan kalles vikværinger.
  • Solveig Ruud

«Det er ikke noe som heter Akershus fylke, Buskerud fylke eller Telemark fylke lenger. Fra 1. januar 2020 består Norge av 11 fylker. Så det bor ingen mennesker i Akershus fylke. De som bodde i Akershus fylke, bor nå i Viken fylke».

Denne beskjeden fikk Aftenposten fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet i begynnelsen av januar. Da var de gamle fylkesskiltene langs hovedveiene nylig skrudd ned og erstattet av nye. Men flere statlige organer brukte fortsatt begrepet «Akershus fylke» når de omtalte egen organisering.

– Nettstedene er ikke oppdatert, var beskjeden fra departementet.

Bispedømme og domstoler inndelt etter fylkesgrenser

Aftenposten har gått gjennom endel offentlige etater og sjekket språkbruken nå i begynnelsen av februar. Og den varierer.

Men flere av disse fylkene eksisterer altså ikke lenger.

Det har flere tatt inn over seg. Noen opererer med de tidligere fylkenes navn, uten å kalle dem for fylker, som f.eks. Mattilsynet.

  • Mattilsynet er også inndelt i regionkontorer. Ifølge deres nettsted dekker Region Stor-Oslo «Akershus, Oslo og Østfold».
  • «Helse Sør-Øst RHF har ansvar for befolkningen i Vest-Agder, Aust-Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud, Østfold, Akershus, Oslo, Hedmark og Oppland», står det i regjeringens omtale av de regionale helseforetakene. Der er ordet «fylke» fjernet etter det geografiske navnet.

Ekspert: Bør gå gjennom språkbruken

– De gamle fylkene eksisterer som distrikter, sier Yngve Flo.

– De gamle fylkene eksisterer som distrikter. Derfor kan man fortsatt snakke om både Nord- og Sør-Trøndelag og Akershus, men ikke Akershus fylke, sier forsker Yngve Flo, førsteamanuensis ved Universitet i Bergen.

Han har skrevet boken Statens mann, fylkets mann, en bok om norsk amtmanns- og fylkesmannshistorie i perioden fra 1814 til 2014, og er ekspert på forskjeller på fylker, fylkeskommuner og fylkesmenn.

Etter å ha fått eksempler på hvordan ulike statlige organer nå bruker begreper, sier han at de «bør sannsynligvis rette opp i terminologien». Budskapet hans er at det gir god mening å operere med gamle fylkesnavn uten å henge på ordet «fylke».

– Eksfylkene vil være viktige referansepunkter. Områdene gir mening for de fleste av oss. Vi har bruk for dem i det praktiske språket, det vil både journalister og meteorologer merke, sier han. Han gir uttrykk for litt irritasjon når han hører meteorologer som «knoter og snakker om været nord i det sørlige Vestland.»

Han minner om at man fortsatt snakker om Nordmøre, som var et fogderi i Romsdals amt. Flo påpeker at folks identitet til sitt tidligere fylke eller fogderi vil påvirke hvor mange generasjoner som vil fortsette å bruke de tidligere fylkesnavnene. Derfor spår han at man kommer til å bruke betegnelsen Sogn og Fjordane i en lengre periode enn for eksempel Aust-Agder.

Han legger til at de gamle fylkesnavnene også lever videre i offisiell språkbruk som navn på valgdistrikter. Om de fortsatt skal gjøre det, vurderes av valglovutvalget.

Fra nyttår ble en rekke skilt med de tidligere fylkenes navn skrudd ned.

Folk fra Akershus, Østfold og Buskerud kalles nå «vikværinger»

Og for dem som måtte lure på det: Språkrådet har uttalt at man fortsatt kan bruke f.eks. Nord-Trøndelag som navn på det geografiske området som tidligere var Nord-Trøndelag fylke, selv om det er slått sammen med Sør-Trøndelag.

Trøndere er de uansett. Språkrådet har for øvrig kommet med en anbefaling om hva man kan kalle folk fra Viken: vikværing.

Betegnelsen gjelder dermed også for de rundt 625.000 menneskene som fortsatt bor i det geografiske området man tidligere kalte Akershus fylke. For menneskene eksisterer, selv om de ikke bor i et fylke med samme navn.