Equinor har boret to brønner i omstridt farvann utenfor Svalbard
Russerne protesterte, men Solberg-regjeringen åpnet for oljeleting i de omstridte områdene rundt Svalbard. Hadde Equinor funnet olje eller gass, ville det blitt bråk, mener ekspert.
Én brønn var tørr og én hadde ikke drivverdige forekomster av gass.
Det er den korte og tydelige beskjeden etter at daværende Statoil, nå Equinor, boret to letebrønner i farvannet utenfor Svalbard. Boringene skjedde i 2017 og i 2019.
Funn i dette området kunne ha ført til en tilspisset situasjon i et allerede hett område. I det brevet som utenriksminister Sergej Lavrov i Russland nylig sendte til Norge, trekker han frem fiskevernsonen og verneområdene som et spesielt problem.
Oljefunn ville gitt trøbbel
– Dersom det ble gjort funn og satt i gang utvinning, ville vi sett helt andre russiske protester, sier Per Arne Totland.
Svalbard-eksperten begrunner det med at russerne mener at det er Svalbardtraktaten som skal gjelde i dette farvannet.
Norske miljøorganisasjoner har på sin side protestert heftig og vist til at dette både skaper politiske problemer mot Russland og at det utgjør en betydelig miljørisiko å bore i så sårbare områder.
– Jeg tar ikke stilling til om Norge kan bore der eller ikke, men dette er den type dyr oljeboring med høy miljørisiko, som er det første vi bør kutte ut, sier Bellona-lede Frederic Hauge.
Han sier at det ikke er bra å utfordre Svalbardtraktaten på denne måten.
Nytt spill om Svalbard: – Russland har startet en propagandakampanje mot Norge, sier ekspert.
To syn på havet
Den såkalte Svalbardkassen er et klart definert, stort havområde rundt Svalbard. Her er norske rettigheter omstridt:
- Norge mener området er en del av den norske kontinentalsokkelen, og at eventuelle olje- og gassfunn tilhører Norge.
- Alle de andre landene som har undertegnet Svalbardtraktaten, mener havområdet omfattes av traktaten. Landene som har undertegnet har like rettigheter til olje og gass.
Det vakte reaksjoner fra russisk hold allerede da regjeringen delte ut lisenser i det omstridte området. Russerne mente den gangen at den norske boringen var i strid med Norges forpliktelser i henhold til Svalbardtraktaten.
Ikke planer om flere brønner
Det var i 23. konsesjonsrunde at lisens 859 som striden gjelder, ble tildelt Equinor og partnere. Lisensen utløper i 2022.
– Vi har ikke planer om flere brønner, sier informasjonssjef Morten Eek i Equinor til Aftenposten.
Eek sier at det nå pågår en vurdering av den informasjonen som de to brønnene har gitt. Men det er ennå for tidlig å si om Equinor og partnerne vil levere lisensen tilbake når den utløper i 2022.
Miljømyndighetene vil flytte iskanten sørover – Oljedirektoratet stritter imot i hemmelig dragkamp
Forvaltningsplan kommer i april
Oljeselskapene sitter nå og venter på utredningen av forvaltningsplan for Barentshavet og Lofoten. Her skal den såkalte Iskanten defineres, og det kommer til å bli betydelig strid om hvor langt og i hvilke områder det skal være tillatt å lete etter olje og gass på norsk sokkel.
Det er ventet at regjeringen legger frem denne saken i april og at den behandles i Stortinget til våren.
Det er totalt åtte lisenser som ligger nord for det som trekkes opp som den sørlige grensen for iskanten av Norsk Polarinstitutt. Det Kjell Inge Røkke-kontrollerte Aker BP er operatør på fire lisenser, Equinor på tre og det britiske Spirit Energy Norway som er operatør for den siste.
Det er bare Equinor som har boret i området som ble tilgjengelig i 2016.
– Equinor regner med å bore fem til seks brønner i Barentshavet i 2020, men disse blir nærmere områder i vest der det er gjort funn som feltene Johan Castberg, Snøhvit og Goliat, forklarer Eek i selskapet.
