Byggingen av dette sporet kostet staten 5,3 mrd. kroner. Det har i fem år gitt minimal gevinst for jernbanen. Nå kan det løsne.

Utsettelse av dobbeltspor til Hamar har gitt jernbanen hodepine: 15 kilometer moderne skinnegang er kun brukt som et avansert møtepunkt. Et vedtak i Stortinget torsdag kan endre på dette.

Hit, men ikke lenger? Jernbanedirektoratet og regjeringen varsler at jernbaneutbygging på Dovrebanen gjennom Stange til Hamar må utsettes. Det kan bety at gevinsten ved dobbeltsporene som sto klare i 2015, kan komme først mot slutten av 2020-tallet. Det vil opposisjon på Stortinget ikke finne seg i.

Under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett sent torsdag kveld fikk Frp et flertall med seg på å sikre penger til videre planlegging og utbygging av dobbeltsporet jernbane på Dovrebanen mot Stange og Hamar.

Det ble bevilget 55 ekstra millioner til videre arbeid.

Jernbanedirektoratet og regjeringen har varslet utsettelse av nettopp denne utbyggingen, fordi Bane Nor har brukt mer penger enn planlagt på utbyggingsprosjekter ved Moss, på Follobanen og på Vestfoldbanen. Bane Nor har derfor avlyst anbudskonkurranser om store kontrakter her.

Ifølge samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) ville det først bli tatt en avgjørelse om videre utbygging på Dovrebanen under behandling av ny Nasjonal transportplan til våren.

Men sent torsdag kveld endret situasjonen seg, med de 55 millionene.

– Det er ikke summen som var den viktigste, men at regjeringen gir grønt lys for videre arbeid, sier Tor André Johnsen fra Frp.

– Nå kan Bane Nor gjenoppta arbeidet med de store kontraktene for utbyggingen, sier han.

– Men gir gårsdagens vedtak en forsikring om at det også kommer penger til de store arbeidene som skal gjøres fra 2022 av?

– Det er det som er spennende. Men jeg håper vi slipper en ny omkamp om arbeidet på Dovrebanen, sier Johnsen.

Gul bom symboliserer jernbanefortvilelsen

Unngås nye forsinkelser kan 15 km med ganske så nytt dobbeltspor med jernbane langs Mjøsa, som knapt er utnyttet etter at det sto ferdig i 2015, tas i bruk for alvor i 2026, og ikke før nærmere 2030, som det de siste månedene har ligget an til.

Dette er nemlig fortsatt situasjonen for det flotte jernbanesporet langs Mjøsa:

Fem år etter at to splitter nye sett med spor sto klare langs Mjøsa, er en gul bom satt ut nær enden av det ene. Fargen på sporet er rustrød, mens skinnene ved siden av preges av vanlig bruk.

Bommen illustrerer på kontant vis at halvparten av en drøyt 15 km lang og moderne jernbanestrekning fortsatt ikke er i vanlig bruk.

Som Aftenposten skrev i papirutgaven fredag morgen, i fem år har den vært brukt som et avansert krysningsspor, et langstrakt møtepunkt for tog.

I motsetning til på andre krysningsspor har ikke togene stått i ro. De kjører, noe som gir en viss ekstra flyt på Dovrebanen. Men utnyttelsen av sporene, effekten av 5,3 milliarder kroner som gikk med til byggingen, er svært langt fra det som har vært ambisjonen.

Det konstaterer banesjef Anders Nicolaysen i Bane Nor og Frps stortingsrepresentanter Tor André Johnsen og Bård Hoksrud.

Hva var det som skjedde?

Her går et moderne dobbeltspor over i gammeldags og svingete enkeltspor. At det ligger enkeltspor i begge ender av nybygget jernbane, gjør at effekten uteblir.

Sporet som ble liggende alene

Ideen om å bygge ny jernbanelinje langs deler av Mjøsa dukket opp da det skulle bygges ny E6. Anbefalingen gikk nemlig ut på å bygge den nye veien der den gamle jernbanelinjen gikk.

Og: I mange år hadde det vært planer om å bygge ny Intercity-jernbane mellom Oslo og Tønsberg/Skien, Fredrikstad/Halden og Hamar/Lillehammer.

Nå kunne man spare 400 millioner ved å bygge samtidig, ikke minst ved å utnytte løsmasser mer effektivt.

Optimismen var stor. I Nasjonal transportplan for 2014–2023 ble det fastslått at et sammenhengende dobbeltspor mellom Oslo og Hamar skulle stå klart i 2024. Reisetiden skulle kuttes fra én time og et kvarter til 55 minutter. Det skulle gå tog hver halvtime.

I desember 2015 åpnet jernbanen, et halvt år etter den nye motorveien. Men i motsetning til på veien ble effekten minimal.

Det kom ingen nye avganger. Det var liten vits i å kjøre fortere på det nye strekket enn på det gamle. Det ble til at man i all hovedsak brukte det ene sporet.

Tor André Johnsen (Frp) tar selfie av seg og partikollegene Bård Hoksrud og Jan Cato Emilsen langs dobbeltsporet ved Mjøsa. For Intercity Dovrebanen er det i nasjonal transportplan beregnet en netto samfunnsnytte på 2,67 mrd. kroner, ifølge interesseorganisasjonen For jernbane.

Fortsatt usikkerhet, erkjenner Frp

– Det er en skandale at sporene har vært brukt så lite. Nå sier jeg hurra, sier Tor André Johnsen.

– Det ble en lang og tøff kamp i Stortinget. Men vi vant. Nå har Bane Nor fått grønt lys for å fortsette, og det ligger an til tog hver halvtime til Hamar i 2026, sier han.