Kornåkeren avslører hemmeligheter fra eldre jernalder

Arkeologene fra NTNU i Trondheim rykket ut med drone etter å ha fått et godt tips. Resultatet ser du her: bilder som avslører at i eldre jernalder sto det langhus på det som nå er en åker i By i Verdal.

Slik ser det ut når mange dronebilder blir kjørt gjennom et dataprogram og viser høydeprofilene på åkeren. Da ser man tydelig restene av langhusene fra eldre jernalder.
  • Hans O. Torgersen

Det var kornet som avslørte hemmeligheten for Anders Fortun, som bruker mye av fritiden sin på fortiden. Med metalldetektor og drone gjør han funn som han deler med arkeologene.

Fortun tok kontakt med NTNU Vitenskapsmuseet og tipset arkeologene der om det han oppdaget på åkeren, som er preget av tørke.

I tørre perioder er kornet med på å avsløre forhistorien. I åkeren kan man se konturene av minst tre langhus fordi kornet vokser raskere noen steder enn andre steder.

– Dette er et kjent fenomen fra andre land og kalles «crop marks». Det eneste tilfellet jeg kjenner til i Norge er fra 2006 da arkeolog Lars Forseth i daværende Nord-Trøndelag brukte helikopter, forteller arkeolog Geir Grønnesby ved NTNU til Aftenposten.

Selv med det blotte øyet kan man på dronebildet se hvor langhusene sto.

Trolig fra Romertiden

Det som skjer er at gamle stolpehull og gamle grøfter er blitt fylt med matjord.

– Det gir ekstra næring til kornet i tørkeperioder, og det blir da høyere og grønnere enn kornet rundt.

Arkeologene ser dermed lett på flyfoto eller dronefoto hvor det har vært langhus. Også gamle gravhauger som er blitt planert ut og pløyd over kan bli oppdaget på denne måten.

– Mange gravhauger, særlig fra yngre jernalder, har en grøft rundt seg. Når haugen blir overpløyd legger det seg matjord i grøften. Det hender vi ser overpløyde gravhauger på denne måten, men det er rimelig sjelden å finne langhus.

Langhusene blir godt synlige når det arkeologene setter sammen et stort antall bilder og lager høydeprofiler.

– Når sto disse langhusene der?

– Vi tror de er fra de to århundrene før Kristus eller fra Romertiden, det vil si de fire århundrene etter Kristus, sier Grønnesby.

Arkeologene ved NTNU skal senere følge opp dette funnet med å gjennomføre prøveutgravinger, det man kaller målrettede prøvestikk, for å hente opp materiale som gjør at man kan tidfeste funnet.