TV-anmeldelse: «Little Fires Everywhere» jafser over for mye
Serien skildrer hvitt privilegium på en måte som gjør den verdt å se.
Hun står der så perfekt, Elena Richardson, med sine sylskarpe kinnbein og hvite hud. Ulastelig antrukket, uten et hårstrå på vift, tilbyr hun den afrikansk-amerikanske alenemoren Mia Warren jobb som hushjelp.
Elena bor i et lite palass i Shaker Ohio, et område som aktivt har jobbet mot rasisme og med integrasjon siden 50-tallet. Hun ser på seg selv som liberal og inkluderende. Kjæresten til datteren har melaninrik hud, og Elena vil bare hjelpe og være snill.
Les hele saken med abonnement