Fossesholm om det hun opplever i sin andre idrett: – Langrennsløpere ville fått sjokk

Torsdag innledes Blinkfestivalen i Sandnes med Lysebotn Opp. Therese Johaug er den store favoritten til å vinne det brutale motbakkeløpet på rulleski.

Det mange lurer på, er om junioren Helene Marie Fossesholm allerede nå er sterk nok til å utfordre Heidi Weng i kampen om andreplassen.

I så fall skjer det uten at 19-åringen får brukt sin aller sterkeste egenskap. Fossesholm har nemlig allerede rukket å gjøre seg bemerket som fryktløs i utforkjøringer.

Det henger igjen sammen med at hun elsker fart og spenning. Derfor driver hun også med terrengsykling. Og til Sandnes kommer hun rett fra strikkhopping på Rjukan.

– Det var skikkelig gøy, sier hun.

Videoen fra hoppet viser at langrennslandslagets nykommer hylte mens hun stupte mot dalbunnen.

– Et sekund eller to tenkte jeg «når skal strikken ta tak?». For det virket som jeg var lenge i lufta. Men det var kjempegøy, fastslår Fossesholm.

Ingen brudd: – Utrolig

– Jeg har hele livet likt høyder, fart og moro. Det er sånn jeg er satt sammen, konstaterer Fossesholm, som fikk sitt gjennombrudd som langrennsløper sist vinter med bronse i NM og en femteplass i verdenscupen i en alder av 18 år.

Det skyldes blant annet egenskaper hun har tilegnet seg ved å teste sine egne grenser helt siden hun gikk i barnehagen.

– Det er egentlig helt utrolig å tenke på at jeg aldri har brukket noe, jeg er jo ikke den mest forsiktige typen, og jeg har jo vært nedpå et par ganger som har vært litt ille, erkjenner hun.

Den største smellen kom i et terrengsykkelritt for noen år siden. Fossesholm kom til en kul i løypa, og hun innser i ettertid at hun burde ha prøvd å dempe kulen mest mulig.

Men der og da gikk hun for en annen løsning:

– Jeg fikk «huemist», for å si det rett ut. Jeg satset heller og hoppet. Da endte det med at jeg svimte av og fikk hjernerystelse. Jeg husker ikke så mye mer enn akkurat da jeg gikk over kanten, og så kom jeg vel til meg selv sånn tre kvarter senere, forteller hun.

Selv om hun nå satser mest på langrenn, sykler hun fortsatt. I juni vant hun begge løpene under norgescupen i terrengsykling på Lillehammer.

– Ville fått sjokk

Hun bekrefter at syklinga gir en annen type spenning enn langrenn gjør. Og det er i det tøffeste terrenget hun trives best.

– For å si det sånn, bakkene i terrengsykling kan ikke sammenlignes med langrenn. Jeg tror mange langrennsløpere ville fått sjokk av nedoverbakkene vi kjører nedover i sykling, sier multitalentet fra Vestfossen i Øvre Eiker kommune.

Likevel mener Fossesholm at erfaringene fra utforkjøringene på sykkel også gir henne et fortrinn i utforkjøringene i langrenn. Det mener også landslagstrener Ole Morten Iversen.

– Det er jo normalt sett ikke ekstremt tøffe utforkjøringer i langrenn, men det hun har med seg fra sykkel virker positivt i de små utfordringene vi har på ski i nedoverbakker, sier Iversen til NRK.

Han viser til et eksempel fra vinterens Ski Tour-etappe i Meråker, der flere av verdens beste langrennskvinner tapte opp mot fem sekunder i ei utforkjøring som bare varte i 30–35 sekunder. Fem sekunder tapt for dem som kjører forsiktig, kan være fem sekunder tjent for Fossesholm.

– Sekundene du skal tjene i oppoverbakkene koster mange hundre timer trening, mens sekundene du kan tjene nedover nesten ikke koster noen ting, påpeker Iversen.

Fryktløsheten som våpen

Under verdenscupen i Falun sist vinter skulle Fossesholm prøve å tyne det maksimale ut av utforkjøringene for å bane seg vei fra 39. startposisjon i den 10 kilometer lange fellesstarten. I den ene bakken gikk det galt, og hun måtte nedpå.

Det kostet henne trolig muligheten til en sensasjonell plass på seierspallen. I stedet ble juniorverdensmesteren nummer fem.

– Det har irritert meg, men jeg prøver å ikke bruke energi på sånne ting, bekrefter hun.

Ole Morten Iversen er klokkeklar på at løsningen ikke er å bli mer forsiktig. Tvert imot mener han Fossesholm bør bruke fryktløsheten for alt den er verdt.

Det er da også planen.

– Jeg har ikke tenkt å være mer forsiktig nedover. Det er der jeg skal ta sekundene. Jeg skrenser ikke med mindre jeg må, fastslår Helene Marie Fossesholm.

Men torsdag går det altså rett opp. Paradoksalt nok er det da hun føler hun må være forsiktig.

– I fjor åpnet jeg litt tulling. Mål kunne gjerne vært halvveis for min del i fjor, det var helt «huemist» i starten. Det er farlig å føle seg pigg når man skal opp der, konstaterer hun.