Iversen-misnøye med forbundets trønderoppfølging: – Vi trenger hjelp

– Vi mangler oppfølging av Skiforbundets side i Trøndelag. Jeg har valgt å betale det fra min egen kasse. Broren min er med og støtter meg. Uten det hadde det vært glissent. Men jeg passer på meg selv og har ansatt ham i en hjelperytterrolle, sier Iversen – etter å ha lagt bak seg sine første rulleskikonkurranser under Blinkfestivalen sist uke.

Det gikk helt greit. Meråkergutten noterte seg for en 12. plass under kraftanstrengelsen Lysebotn Opp. Sprinten fredag gikk langt under forventningene og han røk ut allerede i kvartfinalen. Lørdag ble han nummer fem på 15 kilometer intervallstart i klassisk stil.

Han hadde ikke bare unnagjort tre konkurranser, men også fått med seg at de unge, lovende talentene på rekruttlandslaget i Oslo, var svært begeistret for treningsmiljøet i hovedstaden, noe som bekreftes av eliteutøverne.

De kunne rapportere om mange utøvere på flere fellesøkter i uken. Helt siden april måned og frem til sommerferien. I tillegg har de to trenere, i Eirik Myhr Nossum og Lars Christian Aabol, tilgjengelig i samme by.

Savner flere ting

Iversen kan ikke si det samme om miljøet noen hundre kilometer nordover. I tillegg til Iversen er Didrik Tønseth og Johannes Høsflot Klæbo bosatt i Trøndelag. Der er også lovende rekruttlandslagsløper Jan Thomas Jenssen. De har i likhet med gjengen i Oslo hatt fellessamlinger – men utover det har det vært tynt, ifølge trønderen.

Iversen vil presisere at han er fornøyd med å være på landslaget, med langrennssjefen og sin egen trener, men han gjentar at i en optimal verden, så hadde trønderne fått bedre oppfølging.

– Det handler om å være pushe litt, være til stede. Det er kjedelig å trene alene. Du løper intervall i motbakke og du føler deg ensom. Hadde en trener vært der, pushet på, hadde det vært lettere å motivere seg, ikke sovne. Filme litt og ta laktatverdier. Det har vært korona-tid, jeg skal ikke klage for mye, men det er ikke tvil om at det er tettere oppfølging i Oslo.

– Føler det ikke er som det skal være

28-åringen understreker at han altså har kjøpt tiden til sin yngre bror Mats for å få hjelp på trening.

– Men jeg må betale for det selv – og jeg er misunnelig på at det bor to trenere der (i Oslo). Vi begynner å bli såpass erfarne, vi er selvgående. Men vi trenger hjelp, sier han.

– Vi har litt, men jeg føler det ikke er helt som det skal være. Jeg har ordnet meg selv. Broren min får ikke så høy lønn, han koster meg ikke så mye og han gjør en veldig bra jobb.

Gir Iversen delvis rett

Langrennssjef Espen Bjervig har fått fremlagt misnøyen fra Iversen. Han innleder med å si at landet vi bor i er ganske langstrakt og at utøverne og trenerne tross alt bor der de bor. Fra Alta, Tromsø, Trondheim, Molde, Lillehammer Oslo og Drammen.

– Slik det er nå har vi en dametrener som bor i Trondheim, men ikke en herretrener der, slik at gutta kan føle at det er tettere oppfølging i Oslo der vi har to trenere. Vi gjør så godt vi kan med å lage til fellesøkter utenom samlinger. Men i år, med lite samlinger på grunn av reiserestriksjoner, så kan det bli tettere oppfølging der trenerne bor.

Han innrømmer at det alltid er ting ski-ledelsen kunne gjort annerledes, men Bjervig føler de har løst situasjonen de har vært i på en bra måte.

– Så har vi samarbeidet med de ressurspersonene, trenerne og fysioterapeutene rundt omkring for å få fulgt opp utøverne best mulig. Så får vi håpe smittetallene synker og kan begynne å flytte mer på oss.