Gamle Bergen er i ferd med å bli en kulturkatastrofe

Det er en skam for byen og nasjonen.

Jens Lorentzen har store vyer for Gamle Bergen Museums formidling av bergenshistorie.
Publisert: Publisert:
iconDenne artikkelen er over tre år gammel
iconDebatt
Dette er et debattinnlegg. Innlegget er skrevet av en ekstern bidragsyter, og kvalitetssikret av BTs debattavdeling. Meninger og analyser er skribentens egne.

Gamle Bergen er for tiden et trist syn. Deler av husene mangler vedlikehold og helt nødvendige strøk med maling. Aktivitetsnivået ved dette museet er også på et minimum.

Hvorfor er det blitt slik? Kode, paraplyorganisasjonen for museer og kunstsamlinger i Bergen, mangler penger. Ja vel. Dersom dette er riktig, ja, så må kulturmyndighetene i vår by markedsføre problemene på en mer synbar måte.

De sentralistiske kulturhodene i hovedstaden må vekkes. Vår bergenske statsminister må gripe inn i det som er i ferd med å bli en nasjonal kulturkatastrofe.

Les også

Dette skal fortsatt være en av attraksjonene i Bergen

Det må skapes en ny forståelse og respekt for byens unike historie, skriver Jens Lorentzen.

Mine vyer er at det i 2022 skal være et yrende liv i og rundt de nærmere 50 karakteristiske bergenske trehusene som er plassert langs torg, gater og smau i Gamle Bergen Museum.

Besøkstallet skal opp til i 100.000 personer pr. år, og det skal være et besøk som skal friste til gjentakelse. Tilnærmingen til friluftsmuseet skal enten skje fra portalen i nord, eller fra honnørbryggen ved sjøen, som er en del av
hageanlegget til lyststedet og restauranten Elsesro.

Mangfoldigheten av opplevelser og inntrykk er stikkordet. Fra de ulike verkstedene skal det høres lyder av blikkenslager, smed, glassblåser og trevirker.

Håndverksproduktene som er laget her, skal selges i butikkene og i anleggets sentrale mottakssenter. Og det er bare i Gamle Bergen disse produktene kan kjøpes.

Fra Malteriet skal det brygges øl og lages brennevin. Fra restaurant og bakeri skal duften av ferske varer smyge seg rundt de gamle bolighus og lyststeder.

Hele stedet skal utstråle en trivsel og vitalitet, der de besøkende kan gå fordypet rundt med propp i øret og høre på historien fra en nyinnkjøpt app, eller se filmsnutter med en nyutnevnt borgermester i hovedrollen i de ulike bygningene.

For de spesielt interesserte skal guider gi utdypende informasjon og svare på spørsmål.

Bergenshistorien fra denne avgrensede tidsperioden på 1800-tallet skal frem i lyset på en innholdsrik og berikende måte. Og hvis kongen og dronningen skulle komme på besøk i forbindelse med Festspillene, skulle de selvsagt komme med båt til honnørbryggen, få en omvisning de aldri ville glemme, og til sist spise lunsj på Elsesro med aspargessuppe, prinsefisk med gul saus og hummerklør, og karamellpudding til dessert.

Ved bryggen ville de dessuten ved selvsyn se lokale fiskebåter fra strilelandet som leverer dagsfanget kortreist fisk til restauranten. Kan hende kunne det hele avsluttes med en liten intimkonsert på amfiscenen i et oppgradert konsertområde med glasstak og bekvemme sitteplasser.

Det ville bli en kongelig opplevelse som også i det daglige skulle bli normen for den alminnelige gjest.

Les også

BTs Jens Kihl: Byen mellom dei sju turistfeller

De mangfoldige opplevelsesmulighetene på Gamle Bergen Museum skal i 2022 gi stedet et internasjonalt ry, der det er de ekte smaksopplevelser, de nærmest autentiske historiske håndverksprodukter og en følelse av å ha opplevd noe ekte, som blir hovedinntrykket.

Stedet blir dessuten en inspirasjon til å beholde sjøboder og det som er igjen av trebyen Bergen. Gamle Bergen blir simpelthen en normgiver for sine omgivelser, og et ankerfeste for den bergenske sjel.

I 2022 er Gamle Bergen kommet på Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. Gjennom bygningenes historiske egenartede former og verkstedenes håndverksproduksjon, sammen med sin historiske formidling av Bergen på 1800-
tallet, var det naturlig at dette geografiske avgrensede område fikk sin plass på listen. Det var på høy tid. Bryggen i Bergen, Urnes stavkirke og Bergstaden Røros kom på Unesco-listen for 40 år siden.

Gamle Bergen fikk sin tilblivelse på slutten av mellomkrigstiden. På den tiden så den fattige byen et behov for å ta vare på den gamle trehusbebyggelsen. Det som nå skjer, er en skam for byen og for nasjonen.

I disse pandemitider er det behov for nytenkning og vyer i kulturpolitikken. Det må tas nye grep, og det må skapes en ny forståelse og respekt for byens unike historie.

Publisert: