Hammerfest krever svar etter Equinor-brann: – Om hoder ruller, vet vi ikke. Men det blir bråk.
Hammerfest er rystet av den dramatisk brannen på Equinors gassanlegg på Melkøya. Nå granskes hendelsen av tre ulike enheter. Imens sitter alle og venter på et svar om hva som skjedde.
Denne artikkelen er over tre år gammelForrige uke opplevde Melkøya utenfor Hammerfest én av de mest alvorlige brannene på et landanlegg noensinne, ifølge Petroleumstilsynet (Ptil). Noen dager i forveien ble det funnet flere avvik på gassanlegget.
– Det opplevdes dramatisk for mange på anlegget og i byen, sier fabrikksjef Andreas Sandvik til Aftenposten/E24.
Det har gått en uke siden brannen. Solen skinner. Kafeene er fylt opp. Livet i Hammerfest sentrum går sin vante gang denne høstdagen.
Den avslappede stemningen i sentrum står i sterk kontrast til aktiviteten på øya, to kilometer unna sentrum. Her går Kripos-teknikere rundt og undersøker. Equinor har også et team som leter etter svar. Det samme har Ptil.
– Folk trodde jo de måtte evakuere byen!
Aftenposten/E24 møter på Gunnar Bolle utenfor kafeen QA spiseri. Det opphøyde formannskapet, som ordføreren kaller det. Her sitter folk med sterke meninger, uten å være redde for å dele dem.
Bolle er tidligere sjef på 110-sentralen i Hammerfest. Han har tidligere jobbet på Melkøya, vært områdesjef i Heimevernet, og kjenner stedet som sin egen lomme. Selv var han ikke urolig da brannen oppsto.
– For dårlige til å informere
– Folk i byen har ikke kunnskap om et gassanlegg. Equinor har vært for dårlige til informere om hvordan det fungerer. Det må gå an å få ut mer informasjon. Det er deres ansvar, sier han.
– Om hoder ruller etterpå, vet vi ikke. Men det kommer til å bli bråk, sier Bolle.
Noen dager etter brannen meldte Equinor selv at de ikke fulgte opp et avvik fra 2017, som Ptil ba dem rydde opp i. Det er dette Bolle er kritisk til.
Om det har noen sammenheng med brannen, vet han ikke. Det gjør heller ikke Ptil, politiet, Equinors ledelse, eller deres egne ansatte.
Granskes av Equinor, Ptil og politiet
Hammerfest LNG tar imot naturgass fra Snøhvit-feltet i Barentshavet og kjøler det ned til det er flytende. Deretter selges gassen ut til markedene i USA, Asia og Europa. Anlegget omsetter årlig for rundt ti milliarder kroner og gir arbeid til over 300 personer.
Mandag denne uken begynte de tekniske undersøkelsene om hva som forårsaket brannen. I mellomtiden er anlegget stengt, og produksjonen er stanset.
Brannsjef Arne Myrseth i Hammerfest ønsker ikke å intervjues om brannen forrige uke. Overfor iFinnmark har han imidlertid fortalt om opplevelsen.
– Det knøt seg i magen, det må jeg innrømme, har han sagt til avisen, om minuttene på vei ut til øya.
– Her var det tidlig klart at det var snakk om en voldsom brann, siteres han på.
Nå stiller både innbyggere, politikere, ansatte, og myndigheter ett krav:
Finn ut hva som skjedde.
– Anlegget har betydd alt
Vi spoler 18 år tilbake. Hammerfest lå med brukket rygg. Over tusen arbeidsplasser gikk tapt da Findus-fabrikken ble flyttet. Kommunen var fraflytningstruet. De var på statens egen svarteliste for kommuner med svak økonomi: Den beryktede ROBEK-listen.
– Det var vanskelig å komme seg videre, sier Marianne Sivertsen Næss til Aftenposten/E24.
Hun er Arbeiderpartiets ordfører i industrikommunen, hvor halvparten av innbyggerne stemmer på nettopp Ap i lokalvalget.
Så, vinteren 2002, kom gladmeldingen: Equinor investerte 46 milliarder kroner i et gassanlegg på Melkøya. «Hammerfest er i ferd med å bli en gladere by», skrev Aftenposten i mars samme år.
I 2007 var produksjonen i gang. Siden har anlegget gitt Hammerfest til sammen over 2 milliarder kroner i eiendomsskatt.
– Anlegget har betydd alt. Det har totalforandret byen. Jeg vet ikke hva vi hadde vært uten, sier Sivertsen Næss.
– Alvoret var stort
Stolt tar hun oss med ned på havnepromenaden og viser oss Hammerfests eget Barcode, som hun kaller det.
På den korte stripen har de, ifølge ordføreren, investert en milliard kroner de senere årene. Det hadde aldri skjedd uten LNG-anlegget på Melkøya. Skoler, barnehager, omsorgssenter har også blitt bygget i høyt tempo.
Ulykken som skjedde en uke før, beskriver hun like fullt som dramatisk.
Selv satt hun på kontoret og jobbet da brannen brøt ut. Først gikk strømmen, deretter ringte journalistene. Og så tok redde innbyggere kontakt.
– Alvoret var stort. En visste jo ikke omfanget. Da blir en urolig, sier hun.
Og legger til:
– Jeg har vært tydelig overfor Equinor. En må vite hvorfor det skjedde. Hvordan sikrer de seg mot at dette aldri skjer igjen? Vi må vite årsakene og hendelsesforløpet.
– Alle venter på et svar
Anneke Paulsen er prosessoperatør på anlegget, og hadde akkurat kommet hjem da brannen brøt ut. Hun måtte sette seg i bilen og returnere umiddelbart.
– Det var litt spenning. Du får et støkk i deg. Men det er dette vi er trent på. Det fungerte, sier hun.
– Ledelsen må komme tidlig på banen med opplysninger. Alle sitter og venter på et svar. Det håper vi kommer snart, legger hun til.
Aftenposten/E24 møter henne og kollega Trond Børre Halvorsen ute på moloen i Hammerfest, med utsikt til øya.
Paulsen er nestleder i Safe-klubben på LNG Hammerfest. Halvorsen er medlem i styret.
– Ikke heldig
De erkjenner at Equinor ikke var tidlig ute nok med informasjon. Folks uro skyldes at de ikke kjenner til anlegget og sikkerhetsregimet deres, mener de.
– Befolkningen må beroliges, sier Halvorsen.
– Hvordan preges samfunnet av hendelsen?
– Vi leser Facebook og avisen, og folk er urolige. Det er en del spekulasjoner og påstander. Mye av det er feil. Som at vi skulle fått et nytt Beirut. Det ville ikke skjedd.
Selv tok de hendelsen med ro.
– Det var blandede følelser. Vi hadde ikke kontroll over hva som hadde skjedd. Vi fikk vite det var en brann, og måtte reagere raskt. Vi gjorde det vi var trent på å gjøre, sier Halvorsen.
Han er spent på hva Ptil kommer frem til.
– Hva tenker dere om at avviket fra 2017 ikke ble fulgt opp?
– Det er ikke heldig, svarer begge to.
– Ubehagelig og dramatisk
Hit, men ikke lenger. Det er beskjeden fra Equinor når Aftenposten/E24 tar den lange turen nordover for å besøke anlegget. Koronarestriksjoner gjør at vi ikke slipper inn.
Derfor møter vi fabrikksjef Andreas Sandvik ved porten, på andre sida av tunnelen som forbinder Melkøya og fastlandet.
Sandvik har vært fabrikksjef på LNG Hammerfest i 2,5 år. Han var selv ute på anlegget da brannen startet.
– Flere etterlyser bedre informasjon fra Equinor etter brannen?
– Det opplevdes som ubehagelig og dramatisk. Jeg forstår det er mange spørsmål. Vi vil evaluere hele hendelsen før vi kan si noe om hva som kan forbedres, sier han til Aftenposten/E24.
– Kan hendelsen skyldes manglende vedlikehold?
– Det har jeg ingen grunn til å spekulere i. Vi må se hva granskningen sier.
– Ikke bra. Slik skal vi ikke ha det
Equinor har selv gått ut med at det er gjort feilregistreringer i systemet for oppfølging av det nevnte avviket i 2017.
På spørsmål om hva dette betyr, svarer Sandvik at «avvikene ikke er lukket med kvaliteten som forventes.»
– Hvorfor fulgte dere ikke opp avviket?
– Vi tar alle avvik og funn fra Ptil alvorlig. Vi prioriterer å ha orden på det. Noe har ikke blitt lukket på skikkelig måte. Vi går opp nå for å finne ut hva som har skjedd. Vi skal sikre oss om at det ikke skjer igjen.
– Er det symptomatisk for hvordan en jobber på Melkøya?
– Nei. Vi har en hverdag fylt med sikkerhet i hovedfokus. Det er prioritet nummer én. Men det er gjort funn, og det er vi ydmyke overfor. Det er ikke bra. Slik skal vi ikke ha det. Vi skal ha full kontroll på sånne ting. Og så må vi jobbe for å bli enda bedre.
For et drøyt år siden kom Petroleumstilsynet med en knallhard dom over vedlikeholdsrutinene på anlegget. Der avdekket de tre avvik knyttet til «styring av vedlikehold, strategi for vedlikehold og barrierestyring.»
– Ga rapporten et rettmessig bilde av situasjonen?
– Jeg vil ikke kommentere det. Vi jobber kontinuerlig for å sikre riktig vedlikehold til riktig tid, sier Sandvik.
– Verstinganlegg
Ifølge Ptils rapport har anlegget mangler ved kapasitet til å få gjennomført drift og vedlikehold.
– Er du enig?
– Jeg tar til etterretning at det er påpekt i rapporten.
– Kan innbyggerne i Hammerfest være trygge på at dere gjør nok vedlikehold?
– En forutsetning for at vi får drive er at vi kan dokumentere riktig sikkerhetsnivå. Vi dokumenterer, og jobber med dette kontinuerlig. Det er trygt å bo i nærheten av Hammerfest LNG.
Leder Frederic Hauge i miljøstiftelsen Bellona er nådeløs overfor Snøhvit-anlegget. Han kalte anlegget et «verstinganlegg» overfor E24 forrige uke.
– Hva tenker du om den beskrivelsen?
– Vi har et moderne anlegg med kompetente folk. Vi har mange ansatte, hvor alle hele tiden jobber med at vi har et riktig sikkerhetsnivå i henhold til regelverket. Det er førende for hva jeg mener om en sånn ytring, svarer Equinors fabrikksjef.
