Digital gavepakke om skolehistorie
Skulket oldefaren din skolen? Fra i dag kan du sjekke i over 500 skoleprotokoller fra Hordaland på nett.
Denne artikkelen er over tre år gammel31. oktober er den nasjonale slektsgranskerdagen. På grunn av pandemien arrangeres det ikke en tradisjonell slektsgranskerdag i regi av Slekt og Data Hordaland.
Slektsgranskere og andre historieinteresserte på Vestlandet kan likevel glede seg over en aldri så liten digital gavepakke fra Interkommunalt arkiv i Hordaland (IKA Hordaland).
Over 500 skoleprotokoller fra Hordaland
Med unntak av nåværende Bergen kommune som har eget byarkiv, oppbevarer IKA Hordaland kommunale arkiv fra de fleste kommunene i gamle Hordaland fylke.
De har nå skannet og lagt ut over 400 skoleprotokoller fra sine kommunearkiv, i tillegg til rundt 100 skoleprotokoller fra ulike prestearkiv i Statsarkivet i Bergen og 14 fra Bergen byarkiv.
Tidsperioden som dekkes går fra cirka 1820 til cirka 1920, det vil si elever født fra rundt 1810 til tidlig 1900-tall. Det er derfor mange som nå kan finne opplysninger om skolegangen til sine besteforeldre og bakover.
Direktelenke til alt skolematerialet i Digitalarkivet fra IKA Hordaland, Bergen byarkiv og Statsarkivet i Bergen finner du her . Bla e ller skriv inn navnet på den kommunen du er interessert i.
Direktelenke til skoleprotokoller fra IKA Hordaland.
Her er oversikt over alle skolekretsene i Hordaland.
Omgangsskole og fabrikkskoler
Skoleprotokollene er ført for bestemte skolekretser, og oppgir ofte i hvilket lokale undervisningen foregikk.
Før egne skolebygg var på plass i andre halvdel av 1800-tallet, var omgangsskole det vanlige. Skoleloven fra 1860 bestemte at det fra da av var faste skoler som skulle være hovedregelen og ikke unntaket.
Det finnes derfor skoleprotokoller for både omgangsskoler og fra faste skoler. Skolelovene fra 1827 og fremover slo fast at fabrikker eller annen industri med over 30 ansatte var pliktige til å bygge egen skole for barna til de ansatte i fabrikken.
Blant skoleprotokollene som nå er lagt ut i Digitalarkivet finnes også fabrikkskoler ; for eksempel Dale fabrikkskole, Møllerskolen eller Vaksdals bruksskole og fabrikkskolen i Salhus.
Hvis det var ledig plass i fabrikkskolene, kunne også barn av andre enn fabrikkarbeidere være elever der.
Sykdom og fravær
Fravær blant elevene var også viktig på 1800-tallet – spesielt det ulovlige fraværet. I mange av kommunene på Vestlandet bodde folk på små øyer.
For mange av dem kunne det være svært vanskelig å komme seg til skole med båt i all slags vær.
Her kan du se elevlisten og kommentarene i stort format.
Det var tilfelle med den ti år gamle Brita Olsdtr Esperø (f. 1862) som var elev i Foldrøy kretsskole på Bømlo. I 1872 hadde hun vært borte 8 av 27 skoledager på grunn av «besværlig Vei til Skolen».
Andre elever var borte på grunn av egen sykdom eller smittsom sykdom i hjemmet. I Sandvik skolekrets i Fitjar ble skolen innstilt i en hel uke vinteren 1877 på grunn av «stærkt Snefald».
Idiot og uten sangstemme
Mange av lærerne har skrevet inn sine vurderinger av elevene og deres evner. Noen av vurderingene er ikke vakre sett med dagens øyne, å omtale elever som «idiotiske» eller «ha små eller manglende evner» må leses ut fra den tids begrepsbruk.
En elev i Sæbø skole i Manger omtales i 1904 med «Mangler sangstemme», noe som sikkert kunne vært skrevet om mange av oss i dag også. Andre ganger skyldes skoleforsømmelsene likegyldighet fra både eleven og foreldrenes side.
Skoleprotokollene er en gullgruve for alle som er interessert i slektsgransking, men også for lokal-, regional- og skolehistorie. Det finnes også mange fotografier av elevkull der man bare vet når bildet er tatt og noen få elevnavn.
I slike tilfeller kan skoleprotokollene være med på å identifisere elevene på bildene.
Her finner du igjen Ludvik Forvald i folketellingen i 1910.
Selve siden i skoleprotokollen ser du her.
Mange av skoleprotokollene viser også tydelig at barn fra Bergen ble sendt ut i landdistriktene i Nordhordland som fosterbarn.
Ved siden av kirkebøker, folketellinger og arkiv etter fattigvesenet kan derfor skoleprotokollene gi viktig informasjon om hvordan fosterbarn hadde det i tidligere tider.
Det er satt stopp i 1920 av personvernhensyn, men det er ikke utenkelig at IKA Hordaland i årene som kommer vil legge ut flere og nyere skoleprotokoller.
I fremtiden hadde det også vært kjekt om Bergen byarkiv vil digitalisere skoleprotokoller fra flere skoler i nåværende Bergen kommune.
Her kan du se inventarlisten i stort format.
Arkivsaker i privat eie?
Av erfaring vet jeg at det kan være mange skoleprotokoller som i dag er i privat eie. Arkivinstitusjonene setter pris på å få dem avlevert slik at det ikke er «hull» i det som skal bevares for ettertiden.
Ta derfor gjerne kontakt med meg om du har arkivmateriale fra en eller annen skole.
Nyttige lenker
Her er en del nyttige lenker for deg som vil vite mer.
Skulen min er en portal for skolehistorie i Sogn og Fjordane og Hordaland fra ulike kilder. Foreløpig er det mest fra Sogn og Fjordane.
De har startet et samarbeid med IKA Hordaland så det vil trolig komme flere bidrag fra Hordaland også. Her er både skolekretser, bilder og noen artikler.
Tysnes sogelag laget i 2011 et årsskrift med minnestoff fra de gamle grendeskolene på Tysnes. Les gjerne noen av artiklene i heftet her.
Lurer du på hvilke arkiv IKA Hordaland har fra kommunene i Hordaland? Her kan du se arkivkataloger for alle kommunene frem til 1965.
På Marcus finner du også mange skolebilder.
Vaksdal fotoarkiv har mange flere bilder fra skolene i kommunen.
I teksten nevnes fabrikkskoler etc. Her er en direktelenke til skoeprotokoller fra verk, bruk og fabrikker.
Her finner du skoleprotokollene i Digitalarkivet.
