Til alle oss som ikke ble født med ski på beina
GOD HELG: Gamle lik kan få nytt liv med et par ski over skulderen.
Denne artikkelen er over tre år gammelJeg ble ikke født med ski på beina. Kanskje var det derfor det var umulig å holde styringen nedover «Døden» bak Bergenshallen. Jeg endte ofte med hodet i snøen.
Noen kamerater hadde moderne skidresser og fargerike slalåmski. Og der kom jeg, i min røde anorakk og et par grønne Åsnes treski. En gang ble jeg hengende fast i et skitrekk, slik at det måtte stanses.
Siden har jeg forsøkt å styre unna skiheiser, med unntak av en tur i barnetrekket i Trysil for mange år siden. Jeg leide alpinski, for første og trolig siste gang.
Barnetrekket var fullt av overivrige mødre og fedre som heiet på ungene nedover bakken. Fra et anlegg kom det musikk med voldsom bassrytme. Det minnet om et diskotek uten alkohol. Alt var kleint. De få gangene jeg har vært nær alpintrekk på hippe vintersteder, brer det seg en følelselse av mislykkethet og tegn til fordomsfull forakt fra min side.
I 30-årene kjøpte jeg fjellski med stålkanter. Det ble et vendepunkt. De nye skiene fulgte med når jeg svingte. Jeg kunne gå noen runder i lysløypen på Fløyen uten å falle. Selv om jeg har stått en del på ski siden, tror jeg ikke jeg er blitt bedre.
Da jeg gruet meg til å gå på Fotballpuben
Å gå på ski har likhetstrekk med å kjøre bil. Det blir vanskeligere å holde kontrollen jo fortere og svingete det blir. Derfor kan motbakkene være greie. De gir meg kontrollen tilbake, og det går oppover.
For oss amatører handler det om å gjøre skituren enkel. Jeg har oppsummert mine erfaringer i noen bud:
1: Selv om du har litt lyst, finner du grunner for å la være å ta en skitur. Gå ut, du vil ikke angre!
2: Gå kun når det er fint vær. Hvis du har smøreski, passer sikkert blå Swix.
3: Ikke smør før du har testet skiene. Sannsynligheten er stor for at smurningen fra sist er god nok.
4: Hvis du må smøre, spør andre om råd.
5: Hvis smurningen ikke fungerer og skiene klabber eller er bakglatte, fortsett. Det handler om å gå på ski.
6: «Afterski» kan jeg ikke huske å ha vært på. «Vorski» bør unngås.
Hjemturen kan være prikken over i-en. Her kan man bygge image. Gamle lik kan få nytt liv med et par ski over skulderen og stavene i venstre hånd gjennom byens gater. Er du heldig, treffer du kjente.
Folk som vanligvis bare hilser, vil sannsynligvis stanse og spørre om du har vært på ski.
I 1979 showet han i Bergen. Nå er han død.
Nå er det jo ikke sikkert at man treffer kjentfolk på vei hjem, men da følger du regel nummer 7:
Gå med skiene over skulderen til du treffer kjente. Du vil kanskje merke at folk blir interessert i deg og oppdager en side av deg som var ukjent. Det er ikke nødvendig å gå Nygårdsgaten frem og tilbake med ski over skulderen. Velg steder der sjansen er størst for å bli sett.
– Har du vært på Gulfjellet eller over Vidden?
Regel 8 handler om å tone ned egen prestasjon i det formål å fremstille skituren som mer strabasiøs enn den var. Vage svar er å foretrekke, jeg husker ikke helt, jo, turen tok tre timer, nei, fire, jeg er faktisk litt usikker. Det var litt slitsomt, men jeg står nå her.
La det henge litt i luften.
– Skal du ikke ha eksamen i dag, skrek min kamerat i kollektivet
9: Vi bygger fortsatt image. Ta gjerne en tur litt utenfor allfarvei. For 13 år siden gikk jeg fra Kvamskogen til Såta og Tveitakvitingen, for øvrig en nydelig tur. Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har nevnt det siden, bare sånn i forbifarten, altså.
Jeg forstår godt hvis folk ikke gidder å gå på ski. Det minner meg om det 10. bud:
Du trenger ikke å ha gått på ski for å bære dem over skulderen i byn.
