En rekke søksmål mot Skiforbundet: – En gift i kulturen

Nå står Skiforbundet i nok en sak som også kan havne i rettsapparatet. Dette er den mye omtalte konflikten mellom Norges Skiforbund på den ene siden, og hoppsjef Clas Brede Bråthen på den andre.

De siste årene har imidlertid Skiforbundet måtte løse flere arbeidskonflikter, som ikke har vært omtalt tidligere.

NRK har vært i kontakt med landets 23 tingretter. Dokumenter derfra viser følgende:

• To tidligere ansatte skulle egentlig møte Skiforbundet i retten i fjor høst, men sakene ble avgjort utenfor rettssalen.
• To andre tidligere ansatte truet med å levere søksmål i samme periode, men de kom til enighet før det ble levert stevning.

Samtlige saker har handlet om påstander om ugyldig oppsigelse, og resultatet har blitt forlik, store utbetalinger og klausuler om taushet.

I tillegg har to andre ansatte forhandlet frem sluttpakker etter oppsigelse, opplyser Skiforbundet til NRK.

Alle sakene har oppstått fra 2018 og frem til i dag, og det er ingen registrerte saker fra 2010 til 2018.

– Ukultur

NRK-kommentator Saltvedt mener sakene tegner et tydelig bilde:

– Det er et uttrykk for en gift i kulturen. Hva dette skyldes, har Skiforbundet betalt for å slippe at havner i offentligheten. Mengden søksmål er et typisk tegn på en ukultur, sier Saltvedt.

Alle sakene har oppstått under generalsekretær Ingvild Bretten Bergs ledelse. Berg svarer slik på kritikken fra Saltvedt i en e-post til NRK:

– Det er en påstand jeg tror de fleste ansatte i Skiforbundet vil reagere kraftig på. Det Saltvedt forsøker å knytte til generelle miljøutfordringer, dreier seg ikke om enkeltstående saker, mener generalsekretæren.

Hun påpeker at fem av seks saker er en konsekvens av det hun kaller «en helt nødvendig omorganisering for to år siden».

En omorganisering hun hevder hadde bred støtte i forbundet.

– Noen av dem som ble berørt i omorganiseringen, var naturligvis uenige i beslutningene. Det har jeg respekt for og er ikke uvanlig i slike prosesser.

Reduserte staben

Berg begrunner antallet arbeidsrettstvister med at Skiforbundet i 2018 hadde en drift for fellesfunksjonene som oversteg inntektene med flere millioner kroner.

Berg forteller at hun den gangen også så at organisasjonen hadde behov for ny kompetanse, spesielt knyttet til en ny mediehverdag.

– Enhver leder må tilpasse daglig drift til de inntekter som er tilgjengelig, både for å sikre aktiviteten, utvikling av organisasjonen, og for å sikre øvrige arbeidsplasser. Det ble med dette som utgangspunkt iverksatt en omorganisering, skriver hun, og fortsetter:

– Med mål om å få mer sport og aktivitet for pengene. Gjennom omorganiseringen reduserte vi staben med 11 årsverk, hvorav fire medarbeidere takket ja til sluttpakker, mens én endte med rettsmekling der partene ble enige om en løsning.

Den sjette saken handlet også om ugyldig oppsigelse, men ble løst i rettsmekling. Den hadde ifølge Berg ingenting med omorganiseringen å gjøre, men saksøker mener at oppsigelsen kom som en konsekvens av omorganiseringen.

NRK har vært i kontakt med fire av medarbeiderne, men de kan ikke uttale seg om saken.

– Full åpenhet

Generalsekretær Berg sier følgende om hvor mye penger Skiforbundet har brukt på sluttavtaler og forlik etter at hun ble ansatt i stillingen:

– Tre medarbeidere fikk i snitt 317.000 kroner hver. Disse tre er direkte knyttet til omorganiseringen i Skiforbundet.

Bretten Berg opplyser ikke hva de tre siste medarbeiderne fikk utbetalt i snitt i sine forliksavtaler eller sluttpakker.

– Hvorfor måtte de eks-ansatte signere en taushetsavtale?

– Det er helt ordinær kutyme at det er en gjensidig taushetsklausul i en sluttavtale ved en omorganisering. Det har vært full åpenhet når det gjelder hvorfor det var nødvendig med en omorganisering for å redusere kostnadsnivået og få ny kompetanse.

– Det at dere betalte dere ut av rettssaker, betyr det at dere egentlig ikke hadde oppsigelsesgrunner som hadde holdt i retten?

– Vi hadde saklig grunnlag for den omorganiseringen som ble gjennomført begrunnet i bedriftens økonomi og behovet for ny kompetanse, skriver Berg.