Det ble en vindfull siste etappe fra sjekkpunktet på Jotka, med liten kuling med vindkast på 16 m/s.
Men til tonene av Conquest of paradise kunne de stolte hundene – og eieren, tråkke seg gjennom Alta sentrum og i mål som førstemann i FL1200 2022 kl. 07.46.
I tillegg med den gjeve seieren er han blitt norgesmester.
Wærner sine første ord etter han passerte målstreken:
– Dette er veldig spesielt.
Og da er det vinnerne foran sleden Wærner viser til. Det var en rørt Wærner som roset hundene etter målgangen.
– Når du har jobbet så mange år med hundene, og så leverer de så godt – det helt fantastisk å stå bak et hundespann som dette.
Wærner har vært storfavoritt fra start, og tok for alvor teten på distansen fra Neiden til Varangerbotn.
Wærner er en av få profesjonelle hundekjørere i Norge som har sporten som heltidsjobb. Men det vil ikke si at han ikke har hatt flere utfordrere på vei mot mål.
Først var det Tom-Frode Johansen fra Furuflaten i Troms, og senere Kristoffer Halvorsen, som holder til i Torpa, samme bygd som Wærner selv.
– Jeg håpte på å få en luke, kjøre litt hardere i midten, og heller kjøre litt rolig på slutten. Når de andre ikke hengte seg på Neiden 2, da skjønte jeg at her er det en mulighet, forteller Wærner.
Se målgangen til vinneren her:
Dette er Norges tøffeste hunder
Årets løp har vært varmt og hardt for hundene, og det har gjort det utfordrende for polarhundene i sporet. Omtrent halvparten av spannene som startet løpet i Alta har brutt.
Wærners taktikk for å overvinne været var å hvile mens solen sto høyest på himmelen. Han kjørte i intervaller på fem timer, så fem timer hvile.
– Du vinner ikke med å ikke hvile – du vinner med å hvile riktig, sier Wærner i mål.
Han valgte å gi fra seg ledelsen i Pasvik og heller gi seg selv og hundene en god pause. Det mener han var et avgjørende punkt i løpet for hans del.
– Det jeg gjorde var å hvile mellom klokken 11.30 og 15.30 når det var stekende sol. Da måtte de andre kjøre og hundene ble varme, og da tas det egentlig mer ut av hundene. Mens jeg fikk veldig god hvile – og det tror jeg var utslagsgivende.
Selv om hyppig hvile har vært en fordel for hundene, betyr det samtidig at Wærner selv nesten ikke har sovet siden han startet løpet fra Alta forrige fredag.
I tillegg til mye hvile gir han også hundene litt mat annenhver time:
– Det er det viktigste – å få i de mat og alt de trenger. Får du ikke i dem det de trenger, så nytter det ikke hvor gode de er.
Dette var taktikken som holdt helt inn.
I dag kom ni av tolv hunder i spannet hans inn over målstreken.
Gambling før start
Den 49 år gamle torpingen vant også Finnmarksløpet sist det ble gjennomført, i 2019, og Iditarod i 2020. Men i år byttet han ut halvparten av spannet, og det var spenning knyttet til generasjonsskiftet.
– Litt gambling er det, men jeg føler at det er det riktige, sa han til NRK før start.
Etter målstreken påpekte han at det var hovedsakelig de erfarne som var med han helt inn til mål. Læringskurven for de nye hundene i spannet ble bratt siden de ikke har fått løpserfaring.
– Men de har fått en god reise og er nå klare for neste år.
– Hva er hemmeligheten, du har vunnet det meste de siste årene og er jo nærmest uslåelig?
– Jeg har veldig fokus på hundene og så er jeg ikke så veldig redd for å tape. Jeg gjør heller den jobben jeg må med hundene, og det jeg mener er best for dem.
– Skal du komme tilbake og ta VM-tittelen til neste år?
– Jeg må tenke litt på hva jeg skal gjøre og se an det nye spannet. Lederhunden K2 er dessverre over åtte år nå, så det er litt trist, avslutter Wærner.