NFF-sjefen kikker ofte på dette bildet – ser du hvorfor?

– Dette pleier jeg å vise frem. Skjønner dere hva det skal illustrere?

Håkon Grøttland, leder for trener- og spillerutvikling i NFF, lurer på om NRKs utsendte klarer å tolke meningen bak bildet han har funnet frem på powerpointen der vi sitter i en losje på Ullevaal stadion.

Vi blir svar skyldig, men blant de 15.000 strekene, påpeker Grøttland, finnes det kun én rød.

Denne røde streken, omringet av 14.999 svarte, skal illustrere og minne om hvor få i hvert årskull som faktisk slår gjennom og blir A-landslagsspillere.

Ifølge Grøttland viser all statistikk at bare 1-3 av 15.000 spillere i hvert årskull ender opp med flagget på brystet på A-nivå.

– Viktigere enn å lage toppspillere

Den kunnskapen er i større grad enn før med på å legge føringer for hvordan fotballforbundet vil jobbe med talentutvikling i årene som kommer.

– Vi ønsker at flest mulig skal bli glade i fotball, det er viktigere for NFF enn å lage toppspillere, slår Grøttland fast.

Tanken er: Hvis man klarer å få flere til å like fotball, da kommer gjerne det andre av seg selv.

Da NRKs journalist intervjuet Grøttland for en del år tilbake, da både norske klubblag og herrelandslaget slet med å få resultater, var talentsjefen selvsikker.

«Bare vent og se om noen år, da kommer tiltakene våre til å ha fungert», slo han fast den gangen.

I dag ser alt så mye lysere ut på herresiden.

Norske lag, anført av Bodø/Glimt, gjør det bra i Europa. Det norske A-landslaget leder gruppa i Nasjonsligaen og styrer mot opprykk til nivå A, og i tillegg vil gruppeseier gi bedre seeding når EM-kvalikgruppene skal trekkes i Frankfurt 9. oktober.

Ikke bare det, men Norge har også fått verdens kanskje heteste fotballspiller i Erling Braut Haaland, og Norges landslagskaptein Martin Ødegaard er også kaptein hos Premier League-lederen Arsenal.

På kvinnesiden har Norge fått frem to av verdens aller beste spillere i gullballvinner Ada Hegerberg og Barcelona-stjernen Caroline Graham Hansen. J19-landslaget tok seg nylig til finale i U19-EM.

– Nå begynner det å skje ting

Samtidig sier alle rapporter at Norge er i ferd med å få frem nye enere i supertalenter som Antonio Nusa (17), Kristian Arnstad (19), Oscar Bobb (19), Isak Hansen–Aarøen (18) og Andreas Schjelderup (18).

– Det er veldig motiverende og gøy å se at det nå begynner å skje ting, og at vi begynner å få betalt for en jobb som er lagt ned av veldig mange over flere år. Det var mye negativitet og hyl og skrik for noen år siden, da A-landslaget gjorde det dårlig. Det var ikke måte på hva slags endringer vi måtte gjøre i barne- og ungdomsfotballen og spillerutviklingen. Noe av det var jo korrekt, men vi hadde satt i gang ting som vi var ganske trygge på skulle virke, sier Grøttland i dag.

Nå er han opptatt av at fremgangen skal fortsette. Men det er noe som bekymrer talentsjefen.

Han mener norske toppklubber, som de siste årene har investert betydelige beløp i spillerutvikling og bidratt til fremgangen på den måten, får for lite igjen for det økonomisk.

De spillerne NRK listet opp tidligere, Nusa, Arnstad, Bobb, Hansen–Aarøen og Schjelderup, er alle eksempler på tematikken som gir NFF hodebry i disse dager.

– Det er veldig gode fotballspillere. Det er også spillere som gikk ut tidlig, før de rundet Eliteserien, slår Grøttland fast.

Nusa (nå i Club Brugge), med sine 11 kamper for Stabæk, er den eneste av disse med kamper i Eliteserien.

– De må sitte igjen med noe

Rent sportslig tror ikke Grøttland at disse spillerne har lidd noe av å dra ut tidlig, men klubbene lider, mener han.

– Nå jobbes det så godt i norsk fotball, og det brukes store ressurser på utvikling, at klubbene våre må sitte igjen med noe for at vi skal fortsette å utvikle oss. Nå er det for mange kroner og øre som forsvinner ut av norsk fotball, advarer Grøttland.

Han mener det optimale er at unge norske spillere er i Norge og spiller på øverste nivå, det får man sjansen til tidlig her til lands, og runder dette nivået før man drar ut.

– Da får disse spillerne seniorerfaring før de drar ut, og de blir hentet til en klubb som virkelig ønsker deg og vil betale for deg. Det vil også gjøre at klubbene i Norge sitter igjen med penger i en helt annen størrelsesorden enn hvis spillerne drar ut når de er 15-16, sier Grøttland.

– Har for få matchvinnere

En annen bekymring for talentsjefen akkurat nå, er det man se av NRKs oppramsing av supertalenter over.

Alle fem som er nevnt er offensive spillere.

Det er et tema som også er i NFFs bevissthet, slår Grøttland fast.

– Vi har identifisert noen ting vi er nødt til å ta steg på. Noe er fart og frekvens, vi må få flere spillere med større tempo i beina i norsk fotball. Vi jobber også med det som skjer i begge boksene, vi har for få matchvinnere offensivt og defensivt. Årsaken til det er veldig enkel, vi har ikke trent nok på det, for mange har jobbet med midtbaneøvelser i mange år. Ja, vi har en Haaland og Hegerberg, men vi er nødt til å få frem flere spisser, stoppere og keepere, mener han.

Dette er også landslagssjef Ståle Solbakken opptatt av.

I NRKs regisserte prat mellom Solbakken og Åge Hareide advarte landslagssjefen mot nettopp den delen av norsk talentutvikling.

– Jeg synes vi utvikler for få forsvarsspillere i Norge. Og vi utvikler for like spillere fremover på banen. Jeg blir jo kritisert i Norge for at jeg maser om det kunstgresset, men vi må ha forsvarsspillere som takler, duellerer og har lyst til å forsvare. Det får du på gress, sa Solbakken.

Grøttland beskriver Norge som «et veldig spesielt land fotballmessig» med store geografiske avstander og veldig ulike utviklingsmiljøer ut fra hvor man holder til.

Derfor har han, når han sammen med en rekke andre kloke fotballholder skal utvikle NFFs planverk for talentutvikling, vært nøye på hvordan man skal løse denne oppgaven.

– En stor del av suksessformelen

Ifølge Grøttland selv har man klart å dyrke frem en unik spillerutviklingsmodell i europeisk sammenheng.

Og det er særlig samhandlingen mellom topp- og breddeklubbene i Norge som han mener er unik.

– Det er ingen andre som har det sånn, med den samhandlingen og anerkjennelsen av hverandre, mener NFF-sjefen.

Han mener at de fleste andre land har et mye tydeligere skille mellom topp og bredde enn det som er tilfelle i Norge.

– Der jobber toppklubbene med sitt, mens breddeklubbene surrer og går for seg selv. Det er standarden ute i Europa, men vi har fått til et tett samarbeid, og det er vi stolte av. Jeg tror det er en stor del av suksessformelen, sier Grøttland.

Den suksessformelen legges merke til.

I 2021 fikk NFF pris fra UEFA som «mest fremgangsrike nasjon» av alle aldersbestemte landslag på guttesiden etter at Norge, i perioden 2016–2019, gikk fra en 29.-plass til 10.-plass i Europa.

Det skjedde etter at Norge med ulike U-landslag tok seg til fire EM- og ett VM-sluttspill.

Grøttland mener det særlig er tre konkrete tiltak som virkelig har båret frukter:

Toppklubbene satser på spillerutviklere

– Der må vi gi stor honnør til toppklubbene og de ressursene de har brukt på dette de siste årene. I dag er det et tresifret antall trenere i Norge som jobber med spillerutvikling i toppklubbene. Unge og lovende spillere har i dag et helt annet tilbud enn de ville hatt for bare noen år tilbake.

Videreføring av landslagsskolen

– Landslagsskolen, fagplanen og modellen som ligger til grunn der skal sikre at vi treffer alle, uansett hvilket kjønn eller postadresse du har. Du blir sett og får oppfølging fra fotballforbundet fra du er 12 år. Det har gitt effekt.

Fokus på breddefotballen

– Vi har hatt en svær satsing inn mot bredden. Det handler om å bygge klubb, innføringen av Kvalitetsklubb og mer kursing av trenere ute i breddefotballen.

– Tar dere noen nye og konkrete grep for å fortsette fremgangen, eller har dere funnet modellen deres og står last og brast ved den?

– Vi har funnet modellen og innrammingen, men ser at vi fortsatt har masse forbedringspotensial når det gjelder kvalitet i de ulike utviklingsløpene og de ulike alderssegmentene. Blant annet ser vi nå i barnefotballen at vi må «trøkke på» litt. Vi må sikre at det blir flere bedre treninger i barnefotballen, i dag er det for mange dårlige økter, slår han fast.

Det som gleder NFF om dagen, er at norske spillere går opp løypa og viser vei for de som kommer underfra. Grøttland mener man ikke må glemme det som ligger i eksempelets makt.

Garanterer mye moro med A-landslaget

Han minner om at det ikke er mange årene siden det ble snakket om at Norge nesten ikke hadde spillere i topp fem-ligaene.

– Nå kommer den ene etter den andre. Det gir en vanvittig tro, «guts» og motivasjon inn mot fremtiden. Og de talentene som kommer ser at det er mulig, påpeker han.

At dagens norske talenter ser at det er mulig å bli en ener i internasjonal fotball selv om man er norsk, skal ikke undervurderes.

– Det er en ureddhet og selvtillit over den neste generasjonen som lover veldig bra for fremtiden. Vi kommer til å få mye moro med A-landslaget de neste årene, det kan jeg rett og slett garantere, sier Grøttland.

Klarte du forresten ikke å finne den røde streken i bildet øverst? Da kan du få litt hjelp her: